Kontrollert bruk | Terapi av en avhengighet

Kontrollert bruk

Kontrollert bruk av stoffer: Det er forskjellige meninger om spørsmålet om bare permanent avholdenhet fra et stoff eller også en kontrollert bruk er et godt terapeutisk verktøy i kampen mot avhengighet. Det er faktisk bevis for at noen pasienter er mer i stand til å konsumere en definert mengde alkohol og ikke konsumere noe annet. En lignende tilnærming følges i behandlingen av opiatmisbrukere. Substitusjon med kunstige opiater, som metadon, kan motvirke både den høye infeksjonsrisikoen og den hyppige kriminelle oppførselen. Parallelt med dette gjennomføres psykoterapeutiske tiltak.

Psykoterapeutiske metoder

Psykoterapeutiske metoder (forenklet presentasjon): I løpet av de siste årene, etter hvert som kunnskapen om både lidelsen og mulige tiltak har blitt bedre, har det utviklet seg en spesiell sykdomsrelatert tilnærming. Terapimotivasjon: Terapeutisk arbeid for å fremme terapimotivasjon er delt inn i flere trinn.

  • Motivasjonen for terapi
  • Forebygging av tilbakefall
  • Scene: Analyse av problemet og dets bakgrunn I dette første viktige trinnet avklarer terapeuten og pasienten hvilken årsak som til slutt var ansvarlig for å starte behandlingen. Videre blir det avklart hvilke positive konsekvenser en slik behandling kan medføre.

    Videre analyseres forventningene til pasienten selv og om mulig avholdenhet.

  • Scene: Identifisere faktorer som hjelper endring og faktorer som kan hemme endring. I dette stadiet avklarer pasienten og terapeuten for eksempel risikoen for tilbakefall hvis pasienten forblir i sitt kjente miljø. I denne fasen er det også viktig for pasienten å tenke på tiden etter avsluttet behandling (fremtidsperspektiver)
  • Scene: Mål I dette stadium av terapi må realistiske mål utarbeides sammen med pasienten.

    Man kan for eksempel avklare om det er et reelt ønske om avholdenhet, eller om pasienten var for kontrollert drikking eller fortsatte vaner. Bare hvis en pasient kan sette seg troverdige realistiske mål, vil behandlingen være vellykket i det lange løp.

  • Nivårangering: I dette nivået formuleres delte tetninger, som er spesielt viktige for pasienten. For dette formålet lager pasienten en rangliste, som fremfor alt er formulert mål, som fører så raskt som mulig til en suksessopplevelse.
  • Stage av terapiimplementering: Denne fasen handler om å implementere målene som ble utarbeidet i de forrige stadiene.

    Videre lærer pasienten for eksempel hvordan man kan forbedre sine egne evner, som er nødvendige for en varig endring i atferd. Videre lærer han å observere seg selv i forskjellige situasjoner for å opprettholde sin egen selvkontroll. Sist men ikke minst slettes stimuli som kan føre til tilbakefall.