Kortisol: Hva din laboratorieverdi betyr

Hva er kortisol?

Kortisol (også kalt hydrokortison) er et steroidhormon som produseres i binyrebarken. Det går deretter inn i blodet. I leveren brytes hormonet ned og skilles til slutt ut gjennom nyrene i urinen.

Hvordan produseres kortisol?

Kroppen kontrollerer kortisolproduksjonen ved hjelp av et følsomt reguleringskretsløp av ulike hormoner. På toppen er det kortikotropinfrigjørende hormonet CRH fra hypothalamus (del av diencephalon). Dette frigjøres i sprut og fremmer dannelsen og frigjøringen av et hormon fra hypofysen – ACTH (forkortelse for adrenokortikotropisk hormon).

ACTH stimulerer på sin side dannelsen og frigjøringen av kortisol i cortex av binyrene. Under påvirkning av ACTH øker konsentrasjonen av kortisol i blodet etter bare noen få minutter.

Kroppen vår har imidlertid også en tilbakemeldingsmekanisme innebygd i reguleringskretsen: Det frigjorte kortisolet hemmer frigjøringen av CRH og ACTH, slik at det ikke fører til en stadig pågående produksjon og kortisoloverskudd.

Hva er funksjonene til kortisol?

Oppsummert har kortisol følgende effekter:

  • Den aktiverer eller hemmer transkripsjonen av ulike gener, dvs. på en måte lesingen av den genetiske informasjonen som er lagret i genene.
  • Som en antagonist til insulin, øker kortisol blodsukkernivået.
  • Det fremmer nedbrytningen av kroppens proteinlagre.
  • Det støtter oppløsning av fettlagre, blant annet ved å øke effekten av adrenalin.
  • Det øker slagkraften til hjertemuskelen, blodtrykket og respirasjonsfrekvensen.
  • Det forhindrer utilstrekkelige reaksjoner i immunsystemet og hemmer betennelse.
  • Det hemmer den langsgående veksten av bein.
  • I sentralnervesystemet øker kortisol oppmerksomhet og informasjonsbehandling, forbedrer hukommelsen og stimulerer appetitten.

I tillegg er kortisol viktig for utviklingen av embryoet, nærmere bestemt for utviklingen av lunger, nyre og hjerte, og dannelsen av immunsystemet.

Når bestemmer du kortisolnivået?

Kortisolnivå er spesielt viktig ved diagnostisering og kontroll av sykdommer i binyrene som:

  • Cushings sykdom (lidelse i hypofysen)
  • Adenom i binyrebarken (godartet vekst)
  • ondartet svulst i binyrebarken
  • ACTH-produserende svulst (for eksempel småcellet bronkialkarsinom)
  • funksjonell svakhet i binyrebarken (Addisons sykdom)

Legen kan måle kortisol i blod så vel som i urin og spytt.

Kortisol: Funksjonstester

For å sjekke funksjonen til den hormonelle reguleringskretsen rundt kortisol, bruker legen en rekke funksjonstester. I disse stimulerer eller hemmer han individuelle trinn i reguleringskretsen og observerer kroppens respons. Eksempler på slike funksjonstester:

I CRH-testen administrerer legen hormonet CRH til pasienten. Hos den friske er det en økning i «oppfølgingshormonene» ACTH og kortisol.

I ACTH-testen administreres ACTH, som normalt får kortisolnivået til å stige. Ved en lidelse i binyrebarken er denne økningen i kortisol fraværende eller betydelig redusert.

I metopirontesten gir legen pasienten metopiron – et stoff som hemmer enzymet 11-beta-hydroksylase. Dette sikrer omdannelsen av deoksykortisol til kortisol. Enzymblokkaden fører til at kortisolnivået faller, noe som hos friske individer utløser en økning i ACTH. Kroppen ønsker altså å øke kortisolproduksjonen, men dette fører kun til en økning i deoksykortisol på grunn av enzymhemmingen. Hvis denne økningen ikke oppstår, kan det være en svekket ACTH-frigjøring eller en enzymdefekt i steroidhormonsyntesen.

Kortisolnivåer: Tabell med normale verdier

Kortisolnivåene svinger betydelig gjennom dagen på grunn av den episodiske CRH-frigjøringen. Derfor, når blodprøven tas fra pasienten spiller en viktig rolle. For blodprøvetaking kl. 8 gjelder følgende normale verdier avhengig av aldersgruppe:

Alder

Kortisol standardverdier (blod)

til 1 uke

17 – 550 nmol/l*

2 uker til 12 måneder

66 – 630 nmol/l

1 til 15 år

69 – 630 nmol/l

16 til 18 år

66 – 800 nmol/l

fra 19 år

119 – 618 nmol/l

* Omregning til mikrogram per desiliter: nmol/lx 0.0363 = µg/dl

Kortisolnivået er høyest om morgenen. Etter hvert som dagen skrider frem, avtar den. Når det tas blod kl. 11, er altså kortisolnivået vanligvis under 138 nmol/l for alle aldersgrupper.

Kortisol i urinen

Kortisol kan også bestemmes i 24-timers urinsamling. Normalområdet for alle aldersgrupper her er 79 til 590 nmol/24 timer.

Når reduseres kortisol?

En kronisk lav kortisolkonsentrasjon kalles hypokortisolisme. Typiske symptomer inkluderer nedsatt ytelse, svakhet, kvalme og lavt blodtrykk. Årsaken er en funksjonsforstyrrelse i binyrebarken (binyrebarksvikt). Leger skiller mellom primære, sekundære og tertiære former for insuffisiens, avhengig av plasseringen av lidelsen:

Primær hypokortisolisme

  • Blødning
  • Tumorer i binyrebarken (inkludert metastaser fra svulster i andre deler av kroppen)
  • Infeksjoner som tuberkulose
  • Fjerning av binyrene under operasjonen
  • Tar visse medisiner (for eksempel søvnfremkallende anestesi etomidatet)

I tillegg til de generelle symptomene på lavt kortisol, lider dessverre pasienter med Addisons sykdom av hypoglykemi, tap av væske og natrium gjennom nyrene, hyperaciditet (acidose) og alvorlig pigmentering av huden.

Sekundær og tertiær hypokortisolisme

Hvis skaden er i hjernen, dvs. i hypofysen eller i thalamus, snakker legen om sekundær eller tertiær hypokortisolisme. Den vanligste årsaken er brå seponering av langvarig kortisolbehandling. Noen ganger er det imidlertid traumer eller store benigne vekster (adenomer) som ligger bak.

Når er kortisol forhøyet?

Hvis kortisolet er for høyt, snakker legen om hyperkortisolisme eller Cushings syndrom. Flertallet av Cushings syndromer skyldes administrering av glukokortikoider, slik som ved autoimmune sykdommer. Andre årsaker til forhøyede kortisolnivåer er kortisolproduserende svulster i binyrebarken eller ACTH-produserende svulster. Sistnevnte kan oppstå i hypofysen så vel som i andre deler av kroppen.

Høyt kortisolnivå: Konsekvenser

Et permanent forhøyet kortisolnivå fører blant annet til:

  • Osteoporose
  • Atrofi i muskulaturen
  • Fettlagring på kroppskroppen (trunk fedme med oksehals og rundt fullmåneansikt)
  • Høyt blodtrykk
  • Svakhet i bindevev
  • tynn hud
  • forsinket sårtilheling
  • magesår
  • diabetisk metabolisme
  • ødem (vannretensjon i vevet)
  • deprimert humør

Hvis den nåværende sykdommen samtidig fører til økte ACTH-nivåer, økes syntesen av mannlige kjønnshormoner i tillegg til kortisolproduksjonen. Hos berørte kvinner blir menstruasjonssyklusen forstyrret. I tillegg kan et mannlig hårmønster (som skjeggvekst) utvikles.

Hva skal jeg gjøre hvis kortisolnivået endres?

På grunn av de individuelle svingningene i hormonnivåene har en enkelt kortisolverdi liten betydning. Bedre informasjon gis ved gjentatte målinger eller de spesielle stimuleringstestene nevnt ovenfor.

Dersom kortisolverdien er for høy fordi det er en hormonproduserende svulst, fjernes denne kirurgisk og/eller behandles med medisiner. I det andre tilfellet administreres legemidler som hemmer syntesen av kortisol.

Ved hypokortisolisme, derimot, foreskriver legen hormonbehandling med legemidler som inneholder forløpere til kortisol.