Kostnader ved en atferdsterapi
Kostnadene ved en atferdsterapi varierer avhengig av behandlende psykolog eller psykiaterI tillegg avhenger kostnadene ved atferdsterapi av hvor pasienten vil gjøre atferdsterapi. Siden det gjelder atferdsterapi en anerkjent psykologisk terapi, blir kostnadene ved atferdsterapi vanligvis overtatt av det juridiske Helse forsikringsselskap. Hvis en pasient imidlertid ønsker å gjøre en atferdsterapi, uten at det er en medisinsk indikasjon, og dermed har en anerkjent psykisk sykdom, kan det være at pasienten må betale kostnadene for atferdsterapien. Generelt sett er imidlertid kostnadene ved atferdsterapi er dekket av Helse forsikring, og pasienten trenger ikke betale noen tillegg.
Atferdsterapi for angstlidelser
Atferdsterapi er en anerkjent form for terapi innen psykologi og brukes ofte av psykologer og psykoterapeuter til å behandle forskjellige psykiske lidelser. Atferdsterapi er spesielt effektiv ved behandling Angstlidelser, som økt frykt (fobi) for høyder eller edderkopper, men også andre former for angst. For å helbrede angst ved hjelp av atferdsterapi, anbefales det å konfrontere pasienten med sin frykt.
Det er to forskjellige tilnærminger. På den ene siden kan frykt behandles under atferdsterapi på en slik måte at pasienten overvinner sin frykt ved å bli konfrontert med fryktutløseren trinn for trinn og dermed lærer å mestre den over tid (systematisk desensibilisering). Dette kan illustreres med et eksempel.
Hvis en pasient lider av høydeskrekk, kan frykten overvinnes i atferdsterapi ved først å klatre i små høyder og læring å kontrollere frykten sin til han kan klatre høyere og høyere og igjen og igjen lære å kontrollere frykten ved hjelp av den lærte støtten til atferdsterapi. En annen mulighet er å utsette pasienten direkte for årsaken til frykten. Dette kan se ut som følgende for pasienter som lider av høydeskrekk: Pasienten klatrer direkte på en høy bygning, for eksempel en bygning med høyt tak. B Eifeltårnet, og utsetter seg dermed for maksimal høyde og dermed også for maksimal frykt og prøver å kontrollere den.
Man kaller denne typen atferdsterapi også for konfrontasjonsterapi. Denne formen for atferdsterapi kan være spesielt nyttig med noen fryktforstyrrelser. Det er imidlertid viktig at terapeuten utarbeider forskjellige måter for hvordan pasienten best kan kontrollere sin frykt i den angstfremkallende situasjonen og hvordan han klarer å takle situasjonen.
Ved å gjøre dette er det spesielt viktig å lære forskjellige nye tilnærminger til tenkning, der gamle, fryktinduserende tankeprosesser bør avbrytes hvis mulig. Ytterligere muligheter for atferdsterapi for Angstlidelser bestå i å belønne pasienten når han har møtt frykten og hatt situasjonen under kontroll. Denne formen for atferdsterapi for angstreduksjon kalles også en operativ prosedyre.
Kommunikasjonstrening eller rollespill er også komponenter i atferdsterapi for Angstlidelser og kan spesielt hjelpe pasienter som for eksempel er redde for å snakke foran andre mennesker. Dermed er det forskjellige tilnærminger i atferdsterapi for å hjelpe en pasient med angstlidelser, hvor det er viktig at hver pasient individuelt velger det behandlingsalternativet som virker best for ham. Atferdsterapi brukes også til å behandle frykt for tap.
Nattlig panikk anfall kan være veldig belastende for pasienten. Du finner all viktig informasjon om dette emnet på Nocturnal panikk anfall - hva ligger bak dem? Panikkanfall om natten kan være veldig belastende for den berørte personen.
Finn ut all viktig informasjon om dette under Nocturnal panikk anfall - hva ligger bak dem? Atferdsterapi er en anerkjent psykologisk terapi som kan hjelpe pasienten med vellykket behandling av forskjellige psykologiske lidelser. Som navnet antyder handler atferdsterapi først og fremst om å endre pasientens atferd slik at han eller hun kan takle bedre vanskelige situasjoner.
Atferdsterapi er veldig egnet for klaustrofobe pasienter. Her kan pasienter med klaustrofobi bruke atferdsterapi for å hjelpe dem med å takle vanskelige situasjoner. Generelt er målet å sikre at pasienten er i stand til å kontrollere situasjonen i trange rom til tross for hans klaustrofobi og ikke trenger å tåle panikkanfall eller enorm angst.
Atferdsterapi kan hjelpe klaustrofobe pasienter med å endre og kontrollere deres atferd i en slik grad at det er mulig å komme inn i et begrenset rom eller for eksempel et smalt MR-rør uten panikkanfall Panikkanfall En spesielt egnet form for atferdsterapi her er systematisk desensibilisering . Her må pasienten først konfrontere frykten i tankene ved hjelp av terapeuten eller psykologen og deretter utvikle mulige konsepter for å undertrykke denne frykten i en akutt situasjon. Det neste trinnet vil da være at pasienten flytter inn i mindre og mindre rom og bruker de lærte atferdsmønstrene for å unngå klaustrofobi, slik at et panikkanfall ikke oppstår til tross for et begrenset rom.
Dette prinsippet om atferdsterapi for klaustrofobiske pasienter fungerer ofte veldig bra fordi pasientene kan desensibiliseres trinn for trinn og dermed lære å kontrollere klaustrofobi. Hvis denne formen for atferdsterapi ikke fungerer for den klaustrofobe pasienten, er det ytterligere muligheter for å ta bort pasientens frykt. Blant annet kan terapeuten prøve å hjelpe pasienten med å overvinne sin frykt for trange rom gjennom rollespill eller kognitiv trening.
Atferdsterapi for klaustrofobe pasienter kan således brukes på mange forskjellige måter, og hver pasient bør behandles individuelt, ettersom hver pasient best kan takle sin frykt på forskjellige måter. Atferdsterapi kan være svært nyttig i tilfelle klaustrofobi for å lære pasienten ikke å bli i panikk, men å kontrollere situasjonen selv i ubehagelige situasjoner. Det er forskjellige tilnærminger å behandle vertigo bruker atferdsterapi.
På den ene siden kan terapeuten bruke samtaler og forskjellige mentale (kognitive) øvelser for å prøve å åpne for nye muligheter og måter for pasienten til å revurdere og håndtere en situasjon som virker truende for ham. Enda mer passende er imidlertid en form av atferdsterapi som tvinger pasienter som lider av vertigo å takle frykten deres direkte. Her kan terapeuten enten kjøre pasienten direkte til et veldig høyt tårn og hjelpe ham med å kontrollere situasjonen, eller så kan han starte sakte og deretter øke høyden mer og mer. Denne formen for atferdsterapi er designet for å hjelpe pasienter med vertigo å tilpasse seg den nye situasjonen og deretter utvikle en god strategi for å takle høyden som truer dem.
En annen måte å behandle svimmelhet med atferdsterapi er å belønne pasienten hver gang han eller hun klatrer i høyden. Denne typen atferdsterapi fungerer spesielt bra med barn. Hvilken type terapi som best hjelper pasienten med svimmelhet, varierer fra pasient til pasient, så forskjellige behandlingsformer bør prøves ut, og pasienten bør ikke umiddelbart gi opp hvis de mislykkes.
Ved edderkoppfobi (arachnophobia), atferdsterapi kan være veldig nyttig for å fjerne pasientens overdrevne redsel for edderkopper. Generelt er målet ikke å eliminere pasientens frykt for edderkopper, men heller å lære pasienten hvordan han ikke skal få panikk i en situasjon der han møter en edderkopp. Edderkoppfobi kan ofte behandles veldig bra med atferdsterapi, der pasienten først prøver å forklare frykten logisk ved hjelp av en terapeut og deretter tenker på måter å oppføre seg i slike situasjoner slik at pasienten ikke får panikk.
Ofte, i begynnelsen av atferdsterapi for edderkoppfobi, vises pasienten bare et bilde av en edderkopp, og pasienten må prøve å kontrollere frykten uten å få panikk. Etterpå kan man jobbe med små edderkopper og senere stadig større edderkopper, og pasienten må lære å holde kontroll i alle situasjoner og ikke la panikken løpe over ham. Denne formen for atferdsterapi for araknofobi, men også for andre lidelser, kalles systematisk desensibilisering.
I tillegg bør pasienten alltid snakke med terapeuten og forsøke å bevisst lete etter situasjoner der han eller hun kanskje hadde vært redd før, og få tak i dem ved hjelp av de nyopplærte atferdsmønstrene. For eksempel, i tillegg til atferdsterapi for arachnophobia, kan et besøk i dyrehagen eller en reptilavdeling hjelpe, hvis pasienten kan se på edderkoppene bak glass og sakte bli vant til dyrene bedre og bedre. Atferdsterapi kan være nyttig i tilfelle en spiseforstyrrelse, ettersom pasienter ofte synes det er vanskelig å stoppe oppførselen som er skadelig for dem uten hjelp fra en terapeut.
Atferdsterapi for spiseforstyrrelser tar først og fremst sikte på å få pasienten til å forstå at pasientens spiseatferd er forstyrret og at dette kan forårsake enorm skade på pasienten. Videre pasienter med en spiseforstyrrelse har ofte problemet at de anser det som en svakhet når de begynner å spise normalt igjen og har mistet all forbindelse til kroppen og dens former. Derfor er det viktig å bevisstgjøre pasienten spiseforstyrrelse i atferdsterapi og å bryte mønsteret med å tenke at å spise er en svakhet.
Pasienter med en spiseforstyrrelse bør lære ved hjelp av atferdsterapi å akseptere sin egen kropp igjen og å bryte gjennom den enorme disiplinen og å la seg selv og kroppen spise igjen. Dette kan for eksempel gjøres ved å gjøre en avtale med pasienten ved hjelp av såkalte betingede kontrakter som han eller hun må konsumere et visst antall kalorier per dag eller at hvis pasienten faller under en viss vekt, må han eller hun innlegge seg selv på en klinikk. Denne formen for atferdsterapi for spiseforstyrrelser er veldig nyttig og kan sikre at pasienten, basert på avtalen, opprinnelig kanskje med motstand, men i det lange løp mer og mer naturlig tar i seg et minimum av kalorier og kommer sakte ut av spiseforstyrrelsen. En ytterligere mulighet er å bruke rollespill, som også kan være en form for atferdsterapi for spiseforstyrrelser, for å gjøre det klart for pasienten at ikke bare han eller hun lider av sykdom, men at hele hans eller hennes sosiale miljø også påvirkes og at profesjonelle muligheter også er svært begrensede på grunn av sykdommen.
kosetur trening er også en form for atferdsterapi som kan behandle spiseforstyrrelser veldig effektivt, ettersom pasienter kan lære å bedre oppfatte sin egen kropp og å bedre forstå sine egne grenser gjennom forskjellige muskeløvelser, noe som ofte er veldig vanskelig, spesielt for pasienter med anoreksi. Euthyme Therapy er også en form for atferdsterapi for spiseforstyrrelser og andre lidelser som kan hjelpe pasienten til å føle glede av å spise og luktene av mat igjen. Matlaging sammen kan være spesielt nyttig i denne sammenhengen.
Selv verbalisering trening kan også være veldig nyttig. I denne formen for atferdsterapi lærer pasienten å fortelle andre mennesker at han eller hun for øyeblikket har en spiseforstyrrelse og at han eller hun er ukomfortabel med det, for eksempel, og at det vil være mer nyttig hvis familien lagde noe sammen. Denne formen for atferdsterapi for spiseforstyrrelser er ikke bare nyttig for pasienten, men kan også hjelpe hele familien til å forstå pasienten bedre og å oppføre seg hensiktsmessig. Alt i alt er atferdsterapi for spiseforstyrrelser veldig god og nyttig, der hver pasient skal bestemme selv hvilken form for atferdsterapi som passer best for ham / henne.
