kramper

Clonus, spasmgl. : kramper

Definisjon

Kramper generelt er midlertidige, rytmisk sammentrekkende muskeldeler (muskulatur) under smerte.

Introduksjon

Alle kjenner situasjonen når du kjenner et stikk, klyper og trekker inn en muskel under en sportsinnsats. Muskulaturen har krampet seg og gjør vondt. Som et resultat kan du ikke lenger hente frem ytelsen din.

Hva er egentlig skjult bak en krampe, hvor kommer den fra og hvordan kan jeg bli kvitt den eller forhindre den? En muskelkrampe er en ufrivillig muskelsammentrekning (spenning), som oppstår for eksempel i leggmusklene eller musklene i lår, under eller etter en intensiv belastning. Denne krampen varer vanligvis i noen sekunder, men er smertefull og hindrer den berørte delen av kroppen i å fungere normalt.

Muskelkramper kommer vanligvis ikke fra selve muskelen, men fra nerven som normalt styrer muskelen. Via nerveceller, den hjerne sender signaler i form av elektriske impulser til muskelen. Disse signalene avgjør om muskelen skal slappe av eller spennes.

De fleste kramper oppstår ved overgangen fra nerve til muskelcelle. Nervecellene sender så tilfeldige signaler til muskelcellen om å trekke seg sammen. Prosessen som nerver sende ukontrollerte signaler til muskelen, tar vi som en muskelkrampe, der det kommer til en varig opptil minutter med muskelkrampe. Men ikke bare muskelkramper, men også smerte reseptorer i det berørte området er opphisset og forårsaker dermed smerten av krampen. Det kan være en rekke årsaker til at denne ukontrollerte avfyringen av nervesignaler oppstår.

Årsaker og former

Det er på grunn av strukturen til hver muskel at de enkelte muskelfibrene kan bevege seg sammenlåst i og mot hverandre og gli forbi hverandre. Hvis det er en vridning eller sammenlåsing av de enkelte muskelfibrene, kalles dette en spasme, som gjør det umulig for muskelfibrene å gli forbi hverandre som vanlig i en viss periode, og dermed garantere normal bevegelse. I de fleste tilfeller er en krampe ledsaget av en herding av det tilsvarende muskelområdet. Et generelt skille skilles mellom muskelspasmer i striert muskulatur, som hovedsakelig påvirker følbare muskeldeler i armer og ben, cerebrale, nevrologiske spasmer og organiske spasmer i glatt muskulatur. Følgende årsaker kan føre til (nattlige) kramper i (kalve)muskulaturen:

• Ubehagelig/ugunstig sovestilling med hyperekstendert ankel
• Overbelastning av muskulaturen ved idrett i løpet av dagen
• Høy utetemperatur kombinert med høyt væsketap uten tilstrekkelig kompensasjon
• Feilposisjonering av anklene med økt/ensidig belastning på musklene
• Tegn på aldring (i høy alder har man en tendens til å krampe oftere).
• Graviditet
• Alkohol inntak
• Å gjenoppta idretten etter en lengre pause

Elektrolyttbalansen er ansvarlig for utviklingen av kramper, slik:

• Mangel på magnesium, kalsium og kalium på grunn av overdreven svette og/eller utilstrekkelig kompensasjon for væsketap.
• Tar medisiner (spesielt avføringsmidler, høyt blodtrykk medisiner, men også prevensjonsmidler).
• Hypomagnesemi (patologisk magnesiummangel)
• nyresvikt
• Metabolske sykdommer (hypotyreose)