Atferdsterapi
Dessverre er det ingen standardisert førstevalgsbehandlingsmetode for a utbrenthet syndrom. Terapien må alltid skreddersys for den enkelte pasient for å kunne svare på hans eller hennes helt spesielle behov. Et viktig element her er å revurdere og gjennomgå egen arbeids- og livssituasjon.
Såkalt atferdsterapi kan være nyttig her. Atferdsterapi er basert på den grunnleggende antagelsen om at en problematisk oppførsel ofte har blitt lært bevisst eller ubevisst i løpet av livet og har blitt mer og mer forankret gjennom kognitiv kondisjonering. Følgelig bør det også være mulig å avlære eller rettere sagt å lære om disse atferdene - og dette er akkurat målet for atferdsterapi.
Dette betyr at, i motsetning til en dybdepsykologisk metode, atferdsterapi leter ikke etter årsakene og årsakene til viss frykt, men prøver heller å bekjempe denne frykten ved hjelp av “treningsmetoder” som selvobservasjon, tilbakemelding, ros for ønsket oppførsel. En underform for atferdsterapi er kognitiv atferdsterapi, der svært like treningsmetoder brukes til å prøve å avdekke og bryte gjennom ugunstige mønstre og tenkemåter. Sammen med utbrent pasienten prøver terapeuten å forstå hvordan uønsket oppførsel (tvang, frykt osv.)
opprettholdes og hva som kan gjøres for å lære det ut igjen. Den såkalte SORKC-modellen brukes ofte til dette formålet: S (Stimulus): Hvilken situasjon eller omstendigheter utløser den spesielle oppførselen? O (organisme): Hva er de biologisk-psykologiske årsakene i organismen?
R (REAKSJON): Hvordan manifesterer den uønskede oppførselen seg nøyaktig? K (beredskap): Hvordan og etter hvilket prinsipp fører uønsket oppførsel til positive, men også negative konsekvenser? C (Konsekvenser): Og hva er konsekvensene som sikrer at oppførselen opprettholdes?
For å undersøke den berørte personens leve- og arbeidssituasjon ser man fremfor alt på følgende punkter: Når det gjelder pasientens holdning til seg selv, og spesielt hans / hennes holdning til arbeidsplassen, er følgende aspekter blir vurdert: Pasienter synes det er hyggelig og støttende å lære nytt avslapping teknikker og andre måter å slappe av på, for eksempel skulder og hals massasje, gymnastikkøvelser, yoga, autogen trening eller dyp sensibilisering. - Søvn
- Luksus mat
- Rekreasjonsbehov
- Ernæringsmessig atferd
- Fysiske aktiviteter
- Høye forventninger
- Overlast
- Manglende eller utilstrekkelig støtte fra kolleger og overordnede
- mobbing
- Utilfredshet
- Avskjed og bitterhet
- Andre psykososiale faktorer
Selvhjelpsgrupper er en ekstremt praktisk hjelp spesielt innen utbrenthet. Det er forskjellige typer selvhjelpsgrupper, for: Ideen bak selvhjelpsgruppene er å fremme en positiv utveksling av forskjellige mennesker om et bestemt tema.
På den ene siden kommer mennesker med samme eller lignende problemer og bakgrunn, som ellers ikke hadde møtt hverandre så lett, sammen og kan utveksle sine erfaringer. Selvhjelp i en utbrenthet betyr fremfor alt å aktivt håndtere sin egen situasjon, å gjenkjenne sine egne problemer og å ta løsningen i egne hender. For mange av utbrenthetspasientene er det i utgangspunktet uvanlig å snakke åpent om deres problemer.
I nesten alle tilfeller blir denne typen samtaler da oppfattet som en stor lettelse, ettersom de berørte personene endelig har følelsen av å være i en gruppe mennesker som har lignende problemer som seg selv og som forstår dem. I selvhjelpsgrupper kommer berørte mennesker fra forskjellige sosiale sirkler sammen. Noen av dem kan allerede ha flere års behandling bak seg, andre er kanskje ikke så sikre på om de lider av utbrenthet eller ikke, og vil derfor gjerne komme i kontakt med andre berørte personer før de oppsøker lege.
Det er imidlertid på ingen måte slik at bare de "yngre" drar nytte av de "eldre" her, siden utvekslingen foregår i begge retninger og mange forskjellige aspekter av ett og samme tema, nemlig utbrenthet, kan belyses av det store antallet deltakere. For eksempel kan en person som er rammet av utbrenthet, få sosial støtte i en selvhjelpsgruppe, som han eller hun kan ha manglet i livet sitt, kanskje ubevisst. Bevisstheten om at andre føler veldig likt, at andre mennesker også må slite med ugunstige arbeidsforhold, uutholdelige ektefeller, overdrevne krav i husholdningen og økonomisk eksistensiell frykt, er en stor lettelse for mange.
De vet at det er mennesker som forstår dem og som de kan stole på uten å bli stigmatisert eller til og med foraktet. Her blir deres bekymringer og frykt forstått og til og med delt, og det er mulig å se hvordan andre pasienter takler lignende situasjoner, hva som hjelper dem og hvordan de nærmer seg problemet. Ofte er det slik at i en utbrenthet får du en såkalt tunnelsyn for din egen situasjon, du kritiserer deg selv, du devaluerer deg selv, du ser bare pessimistisk inn i fremtiden og setter deg selv under økende press, noe du før eller siden vil ikke tåle.
Og der er det bra å ha noen å stole på, som du kan fortelle om frykten din og som du ikke trenger å bekymre deg for å bli dømt med. Og akkurat dette oppnås i selvhjelpsgrupper. Hvordan de berørte finner veien til selvhjelpsgrupper kan være ganske forskjellige.
Noen har mottatt adressen som er anbefalt av legen sin, andre av bekjente og pårørende, og andre kan ha lest en flygeblad eller bare søkt på internett etter muligheter for selvhjelp for utbrenthet i byen deres. I mange byer er det nå sentrale kontorer som koordinerer og formidler selvhjelpsgrupper om ulike emner. Det anbefales å se etter en lokal gruppe, da dette er den beste måten å sikre at du kan delta på møtene regelmessig.
Det er også mange private organiserte selvhjelpsgrupper om utbrenthet på Internett. Generelt er det greit å delta på fellesmøtene to eller tre ganger før du bestemmer deg for å bli med i gruppen. Det er viktig at du føler deg komfortabel, godt ivaretatt og forstått, og at du liker de andre deltakerne - når alt kommer til alt er utbrenthet en viktig og veldig intim del av livet og bør behandles deretter.
- Berørte personer
- slektninger
- Blandede klasser
- Allerede erfarne terapeuter og "nykommere"
- Og også de som ennå ikke er sikre på om de lider av utbrenthet eller ikke. Pasienter med en bekreftet diagnose av utbrenthet er ofte vanskelige å integrere i jobbene sine på nytt. På grunn av årene med stress fortsetter til og med “normal” yrkesstress eller kravene til en gjennomsnittlig jobb å være et problem lenge etter sykdomsutbruddet og behandlingen er avsluttet, noe som også kan føre til nye tilstander av utmattelse.
Derfor er ikke fullstendig eller delvis manglende evne til å jobbe etter utbrenthet uvanlig. Ved å redusere ansvaret på arbeidsplassen og en tilhørende terapi, kan imidlertid mange berørte personer få mulighet til å komme ut i arbeidslivet igjen. Generelt kan det sies at bedre bedring og påfølgende tilbake til arbeid kan oppnås dersom utbrenthet syndrom kan oppdages og behandles på et tidlig stadium. Sjansene for restitusjon og prognose er selvfølgelig også avhengig av personlige egenskaper og ressurser, samt av omfanget (styrke og varighet) av kronisk stress tilstand. En ensartet gyldig prognose eksisterer ikke for utbrenthet, som den gjør for alle psykiske lidelser.
