Kranio-korpografi er en måleprosedyre som brukes til å oppdage, analysere og dokumentere balansere dysfunksjon. Prosedyren ble først introdusert i 1968 og brukes også til objektiv og standardisert dokumentasjon av resultatene av visse undersøkelsesprosedyrer som Unterberger sparketest, Romberg-testen og flere andre allment aksepterte diagnostiske prosedyrer. CCG er en undersøkelsesprosedyre som er anerkjent av Arbeidsgivers Ansvarsforsikringsforening i Retningslinje G-41 (Arbeid med fare for å falle).
Hva er Cranio-Corpo-Graphy?
En av de viktigste bruksområdene med kranio-korpografi er å bestemme fitness for arbeid på arbeidsplasser med fallfare. Kranio-korpografi (CCG) ble først introdusert av den tyske nevrologen Claus-Frenz Claussen i 1968. CCG involverer ikke en egen undersøkelsesprosedyre, men tjener til å forbedre og objektivisere dokumentasjonen av anerkjente undersøkelsesmetoder for områdene vestibulær kapasitet. og vestibulære lidelser. Prosedyren er datamaskinstøttet, og de integrerte algoritmene tillater umiddelbare analyser. Fremgangsmåten brukes hovedsakelig i arbeidsmedisin for å overholde den tyske arbeidsgiveransvarsforsikringsforeningen G-41 for arbeid på arbeidsplasser med fare for å falle og brukes primært for å demonstrere fitness for arbeid på arbeidsplasser med fare for å falle. I tillegg brukes CCG også til å undersøke alle typer balansere lidelser hos “normale pasienter”. For å markere bevegelsene til hode og skuldre, bærer testpersonen hjelm med to lamper og to ekstra lamper på skuldrene. Bevegelsesmønstrene blir tatt opp av et øyeblikkelig kamera som ligger over motivet. Siden 1993 har det vært en mer avansert metode der lysmarkørene erstattes av ultralyd markører.
Funksjon, effekt og mål
En av de viktigste anvendelsene av kranio-korpografi er å bestemme fitness for arbeid på arbeidsplasser med fare for å falle i samsvar med retningslinjen G-41 fra den tyske arbeidsgiveransvarsforeningen. Fitness kan for eksempel demonstreres med Romberg stående test og tråkkprøve ifølge Unterberger. For å utføre Romberg-testen står testpersonen eller pasienten stående på begge føtter i lukket stilling med armene utstrakt og øynene lukket. Det er viktig at ingen visuelle eller akustiske orienteringsmuligheter er til stede, for eksempel sterkt lys på et punkt i rommet eller en lydkilde (f.eks. Tikkende klokke). Under holdningstesten registreres kroppens kompenserende bevegelser via lyset eller ultralyd markører og deretter evaluert. Ved å skyve kroppen litt kan eksperimentet utføres under noe vanskeligere forhold. Hvis kroppens kompenserende bevegelser overstiger et visst nivå og øker i løpet av testen, eller hvis testen må stoppes på grunn av risikoen for å falle, er det sannsynligvis nevronalt forårsaket samordning problem. En tendens til å falle til en viss side indikerer snarere en forstyrrelse av et av de makulære organene (sacculus eller utriculus), som er ansvarlige for påvisning av lineære akselerasjoner i det vestibulære systemet (likevektsorganer). Unterbergers pedaltest innebærer å teste refleksbanene mellom vestibulære sentre i hjerne og ryggmarg (vestibulospinal refleks). Pedaltesten ble oppkalt etter den østerrikske legen Siegfried Unterberger og består av å tråkke jevnt på stedet med lukkede øyne. De samme forutsetningene gjelder som i Romberg-eksperimentet. Hvis motivet eller pasienten utilsiktet og ubevisst har snudd mer enn 45 grader etter 50 trinn, anses resultatet å være slående. En utilsiktet rotasjon på mer enn 45 grader innen 50 trinn antyder en lesjon i en bestemt region i området lillehjernen eller indikerer et problem med vestibulært system. CCG-prosedyren støtter også spesialiserte undersøkelsesmetoder som LOLAVHESLIT-, NEFERT- og WOFEC-testene. LOLAVHESLIT er et akronym sammensatt av begrepene langsgående, lateral og vertikal, hode glideprøve. Mens han sitter, utfører pasienten suksessiv og repeterende hode rotasjoner og hodebevegelser, som blir registrert av CCG og evaluert umiddelbart. Testen gjør det mulig å trekke konklusjoner om bevegelsesforstyrrelser i hals og identifiserer sykdommer relatert til livmorhvirvler og ryggmarg. NEFERT (Nakke Flex Rotation Test) kan brukes til å oppdage forstuinger og stivhet i nakken, så vel som andre whiplash som kan være til stede. Prosedyren ble introdusert i 1998. En ytterligere testmetode for å oppdage gangataksi er den såkalte WOFEC-testen (Walk on Floor Eyes Closed), hvis resultater også kan dokumenteres, tolkes og lagres ved bruk av CCG.
Risiko, bivirkninger og farer
Cranio-Corpo-Graphy er en ikke-invasiv registrering og diagnostisk prosedyre som ikke kan være forbundet med noen risiko eller bivirkninger. I tilfeller av akutt mistanke om infarkt i lillehjernen or hjernestamme, diagnostiske bildebehandlingsteknikker som magnetisk resonansbilder (MR), datatomografi (CT), eller funksjonell magnetisk resonansbilder (fMRI) bør brukes til fordel for raske og nøyaktige diagnoser. I denne forbindelse mistenkte tilstedeværelsen av en hjernestamme or cerebellar infarkt kan forstås som en kontraindikasjon for bruk av en CCG. Det tyske yrkesmessige Helse og sikkerhetsloven (ArbSchG) implementerer de bindende EU-direktivene på bedriftshelse og sikkerhet og henvender seg til både arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeid med fallfare er ikke eksplisitt oppført i Yrkesmessig Helse og sikkerhetsloven, men arbeidsgivere er ikke bare pålagt å gi teknisk opplæring til sine ansatte som utfører arbeid med fallfare, men også å kreve at de fremlegger bevis på helsen deres i samsvar med arbeidsgivernes ansvarsforsikringsforenings retningslinje G-41. Bevis på balansere og full funksjonell kapasitet i muskuloskeletalsystemet er en del av det nødvendige beviset på Helse. Når du er under 25 år, må beviset på helse gjentas hver 36. måned; når du er 25 til under 50 år, hver 24. til 36. måned; og når 50 år eller eldre, hver 12. til 18. måned.
