Introduksjon
En kunstig hjerte ventil blir gitt til pasienter hvis egen ventil på hjertet er så mangelfull at den ikke lenger kan oppfylle sin funksjon tilstrekkelig. For hjerte å kunne pumpe blod inn i kroppen er det viktig at ventilene åpnes og lukkes godt slik at blodet kan transporteres videre. Det er i utgangspunktet to forskjellige ventilsykdommer, kalt stenose og insuffisiens.
Ved ventilstenose, en hjerte ventilen kan ikke åpnes ordentlig og ikke nok blod kan strømme gjennom det, noe som får blod til å tette seg sammen i området foran ventilen. Med en mangel er det stikk motsatt. Hjerteventilen lukkes ikke ordentlig.
Det forhindrer ikke lenger blod fra å strømme tilbake. Avhengig av alvorlighetsgraden av insuffisiens, kan blod således strømme tilbake i retningen det kom fra. Dette fører også til økt blodvolum foran ventilen.
Så hvis en hjerteventil ikke lenger fungerer som den skal, utsettes visse områder av hjertet for stress over lengre tid. Dette stresset betyr at hjertet ikke lenger kan pumpe blod effektivt, noe som kan føre til hjertesvikt. Denne hjerteinsuffisiens, også kalt hjertesvikt, kan behandles med medisiner i begynnelsen. Imidlertid, hvis medisinering ikke lenger er tilstrekkelig, er installasjon av en kunstig hjerteventil nødvendig.
Hvor lenge varer en kunstig hjerteventil?
Et hyppig spørsmål som pasientene stiller seg når de får en kunstig hjerteventil, er «hvor lenge vil det vare? Det første du må vite er at det finnes forskjellige typer kunstige hjerteventiler. På den ene siden er det det mekaniske hjerteventiler laget av metall, derimot er det biologiske ventiler.
Den biologiske ventilen er derimot laget av animalsk materiale, som ofte kommer fra griser, eller som en menneskelig ventil, som kommer fra døde givere, også kalt “homolog ventilutskiftning”. Imidlertid er muligheten for en menneskelig donasjon for tiden svært sjelden. De fleste biologiske ventiler som brukes hos mennesker kommer derfor fra griser.
Generelt kan det sies at mekanisk hjerteventiler varer mye lenger enn biologiske ventiler. Dette er en stor fordel, siden den lange holdbarheten muligens kan unngå en ny hjerteoperasjon. Mekaniske hjerteklaffer kan vare i flere tiår.
I prinsippet kan en slik hjerteventil til og med vare livet ut. Derimot er kortere holdbarhet en ulempe med biologiske ventiler. I gjennomsnitt varer biologiske hjerteklaffer bare i omtrent 10-15 år.
Siden de, som menneskelig vev, også er utsatt for aldringsprosesser som forkalkning, er de bare fullt funksjonelle i en begrenset periode. Yngre pasienter eldes mye raskere og dermed forverres ventilfunksjonen. Derfor er ett utvalgskriterium for ventilen alderen til den berørte pasienten. Hos eldre pasienter (over 75 år) ville man sannsynligvis ha en tendens til en biologisk hjerteventil. Hos yngre pasienter vil man imidlertid velge en mekanisk ventil for å unngå risikoen for en ny operasjon.
