En hudkrem er et kjemisk, biologisk eller naturopatisk stoff som er innebygd i et fettete miljø og påføres huden som et middel eller pleieprodukt. Dette er såkalte emulsjoner, en blanding av to stoffer som normalt ikke er blandbare. Kremer består av forskjellige komponenter.
Dermed inneholder alle kremer oljeholdige og vandige komponenter i et bestemt arrangement. Avhengig av forholdet mellom de to stoffene skilles det mellom vaskbare (hydrofile) og ikke-vaskbare (lipofile) kremer. I det første tilfellet er oljeaktige og vandige komponenter tilstede hver for seg i omtrent samme forhold til hverandre.
De ikke-vaskbare kremene inneholder oljeaktige og vandige komponenter som er oppløst i hverandre. I tilfelle patologiske hudflak, omgivelsene hudforandringer. Mens i nevrodermatitt og psoriasis en heller tørr hud omgir vekten, huden i seborrhoeic eksem er ganske fet. Bruksområdet for hudkremen dekker tre store områder:
- Omsorgen
- Terapien og
- Beskyttelsen.
Kremer for pleie av huden
Det er et nesten uuttømmelig antall kremer for hudpleie, som selges i apotek og supermarked. Alle hudkremer består av et grunnleggende stoff og tilsetningsstoffer. Det grunnleggende stoffet består vanligvis av lipider og fungerer som en bærer der forskjellige pleie-, helbredende eller beskyttende stoffer kan tilsettes.
Nærende kremer skal gi tilbake fuktigheten som er tapt i løpet av dagen. Det andre viktigste anvendelsesområdet for hudkremer er terapi av hudsykdommer. Noen av hudkremene er fritt tilgjengelige og kan kjøpes på apotek, mens andre må ordineres av hudleger.
Terapeutiske hudkremer har vanligvis antibiotika som tilsetningsstoffer, som påføres for å behandle overfladiske hudsykdommer og må brukes regelmessig. Det finnes også en rekke hudkremer som inneholder kortison. De viktigste bruksområdene er inflammatoriske hudsykdommer eller allergier.
Høy dose kortison kremer er også foreskrevet for behandling av nevrodermatitt. For behandling av veldig tørr hud, urea-holdige hudkremer administreres også. Sinkholdige hudkremer brukes også noen ganger til å behandle betennelse.
Det er også et stort antall tilsetningsstoffer som tilsettes hudkremer i dermatologi for å behandle tilsvarende hudsykdommer. Den tredje søylen i bruk av hudkrem er beskyttelse. Hudkremer eller kremer brukes i det beskyttende området, spesielt for sol- eller lysbeskyttelse (se solbrenthet).
Spesielle kjemiske forbindelser kan brukes for å oppnå passende hudbeskyttelse etter påføring av solkrem. Effektiviteten til hudkremen er indikert av en solbeskyttelsesfaktor. Avhengig av sammensetningen kan veldig høye solbeskyttelsesfaktorer oppnås (50) eller mindre høye faktorer.
Jo sterkere eksponeringen for solen, jo høyere bør solbeskyttelsesfaktoren være. Videre kan solbeskyttelse også oppnås med kremer som inneholder mye fett. De såkalte kremene med høy høyde sikrer gjennom sin spesielle sammensetning at de beskytter mot overdreven lys samt varmestråling.
I tillegg beskytter de mot spesielt sterke temperatursvingninger og brukes derfor ofte i høyfjellet. Hudkremer inneholder et stort antall ingredienser. Lipofile kremer inneholder vanligvis glyserin som ingrediens, samt forskjellige oljer (mandel, nøtteolje) og forskjellige typer smør, som kakaosmør (spesielt i hudpleiekremer) og voks (bivoks osv.).
Kremer med høyt vanninnhold har risiko for forgjengelighet og må bevares. Sorbiner og parabener brukes hovedsakelig til konservering. Avhengig av den underliggende sykdommen eller problemet og det tilsvarende preparatet, varierer tidene og varigheten av påføringen også.
Som regel preparater som inneholder kortison bør ikke brukes i for lang tid for å unngå bivirkninger. Antibiotikaholdige hudkremer bør påføres på de tilsvarende hudområdene over en periode på ca. 3-7 dager.
Beskyttende kremer skal bare brukes så lenge de er nødvendige (f.eks. Bare solingstiden eller lengden på bruken i høyden). Kosmetikk- og hudpleiekremer påføres vanligvis over lengre perioder. Det er spesielle nattkremer som bør påføres regelmessig om natten. Imidlertid, med alle langvarige applikasjoner, bør det bemerkes at huden fortsatt kan reagere allergisk, selv etter lang påføring.
Videre kan huden reagere på overdreven påføring av krem med overdreven olje- og talgproduksjon (i tilfelle akne). Bortsett fra medisinsk terapeutiske hudkremer, som inneholder visse legemidler og kan forårsake tilsvarende bivirkninger, er hudpleie eller beskyttende hudkremer relativt lavrisiko. Likevel kan noen bivirkninger forekomme, spesielt ved kronisk og stadig gjentatt bruk.
Rødaktig, kløende og brennende hud endringer etter direkte påføring på huden er de mest sannsynlige indikasjonene på en akutt allergisk reaksjon. I dette tilfellet bør hudkremen vaskes av umiddelbart. Hudkremen bør da unngås.
Den kroniske bruken av hudkremer kan forårsake den såkalte stewardess sykdommen, en hudsykdom som må betraktes som en slags overreaksjon av huden på kronisk bruk av kremer. Stewardess sykdom manifesterer seg hovedsakelig gjennom skjellete nevrodermatitt-Liker hudforandringer i ansiktet. I dette tilfellet bør kremen avbrytes og unngås umiddelbart.
Det kan også skje at etter at en hudreaksjon har oppstått på en hudkrem, har huden blitt sensibilisert på en slik måte at eventuelle hudprodukter ikke lenger kan brukes. Kostnaden for hudkremer varierer veldig og avhenger blant annet av hvilke tilsetningsstoffer som er involvert i hudkremen og hvor kremen er kjøpt. Legemiddelholdige hudkremer er generelt dyrere enn hudpleiekremer.
Kosmetiske kremer derimot er vanligvis dyrere enn hudpleiekremer. Kremer kjøpt på apotek eller parfyme er vanligvis dyrere enn de som kjøpes i supermarkedet. I Tyskland kan det hende at legemidler ikke handles gjennom supermarkeder (i motsetning til USA), og så kremer som inneholder kortison etc.
kan bare kjøpes fra apotek. Pleie kremer eller beskyttende preparater samt hudkremer fra det kosmetiske produktsortimentet kan vanligvis kjøpes i supermarkeder. Prisene varierer vanligvis mellom 90 cent og godt over 100 EUR.
Prisene, spesielt i pleie- og kosmetikksektoren, er imidlertid på ingen måte kompatible med effektiviteten, dvs. selv billige produkter kan være mer effektive enn dyre. Hudkremer er delt inn i beskyttende, pleiende og terapeutiske kremer. De terapeutiske kremene tilhører de medisinske produktene og er vanligvis foreskrevet av hudlege.
Pleie- og beskyttelseskremer distribueres av kosmetikkindustrien og har sitt anvendelsesområde innen pleie og beskyttelse (solbeskyttelse, leppe beskyttelse i høye høyder). Den kjemiske strukturen i kremer skiller mellom hydrofile og lipofile stoffer, som enten kan trenge gjennom huden eller danne en slags film for beskyttelse på huden. Videre inneholder hudkremer en rekke tilsetningsstoffer som har en omsorgsfull effekt (aloe vera, kakaosmør osv.).
De vanligste medisinske tilsetningsstoffene i hudkremer er kortison for behandling av allergiske reaksjoner og nevrodermatitt, og antibiotika for behandling av infeksjoner. Hudkremer varierer sterkt i pris og påføringstid. Som regel brukes hudpleiekremer over lengre tid, beskyttende kremer bare så lenge de er nødvendige i den aktuelle situasjonen (f.eks. Soling osv.)
eller så lenge det er en infeksjon eller et neurodermatittanfall (kortison, antibiotika). I noen tilfeller kan bruk av hudkremer føre til intoleranse reaksjoner. I dette tilfellet bør preparatet avbrytes umiddelbart og erstattes med et annet.
Men selv etter lengre påføring er det fortsatt mulig at hudreaksjoner i huden kan forekomme. Når det gjelder kosmetiske kremer, bør den såkalte stewardess sykdommen nevnes her der tørre pustler på huden oppstår som en reaksjon på en kronisk kosmetisk applikasjon. I tillegg kan permanent påføring av hudpleiekremer føre til raskt fettete hud som gjør det nødvendig å avslutte hudkremen eller erstatte den med et annet produkt.
- Fruktsyrekrem - Hva gjør det?
- Hudkrem for menn
- Riktig hudpleie for menn
- Tørr hud
- Fet hud
- Uren hud
- Hudpleie
- Hudendringer
- Pigmentlidelse i pannen
