Legemiddelbehandling av ADS
Det at medikamentell terapi er så kontroversiell, skyldes delvis at diagnosen ADHD blir ofte ikke laget utenfor tvil. Barn som lider av oppmerksomhetsunderskudd har en ubalanse i messenger-stoffene og svarer derfor, dessverre, ikke 100% på medisinering. Hvert legemiddel har sine egne individuelle bivirkninger (f.eks nedsatt matlyst, hodepine, magesmerter, søvnforstyrrelser, depresjonøkt kampvilje) og også interaksjoner som vanligvis forsvinner igjen etter at medisinen er avsluttet.
Ofte trenger ikke medisinen som sådan å stoppes, men bare endres og justeres på nytt. I denne forbindelse bør andre former for terapi først vurderes og gjennomføres. Hvert tilfelle av ADHD må vurderes med tanke på alvorlighetsgraden av symptomene.
Spesielt, hvis skoleprestasjonene synker og problemet sprer seg, må et barn bli hjulpet. Hvis de andre behandlingsformene ikke gjør dette tilstrekkelig, kan behandlende lege konsultere deg og bestemme når og også hvor lenge en medisinering kan være tilrådelig. Det følgende er viktig å vite: Medikamentell behandling "kurerer" ikke ADHD, lindrer det bare symptomene så lenge medisinen tas.
Vi er av den oppfatning at ADHD aldri skal behandles utelukkende med medisiner, men at andre - individuelt passende - behandlingsformer bør brukes i tillegg. Hjemmestøtte anses å være veldig viktig og nødvendig. Generelt gjelder det at legemiddelbehandling bare skal utføres fra fylte 6 år.
Dette finnes også i beskrivelsene av medisinen. Se listen nedenfor. ADS-barn må finne sin individuelle dose og teste riktig tid for å ta den.
Avhengig av medisinering vil effekten være øyeblikkelig og deretter avta med en gang, mens andre frigjør den aktive ingrediensen gradvis, og effekten vil derfor bare avta sakte. I mange sinn er det en advarsel mot avhengighet av stimulantene det gjelder. Nyere forskning og studier viser at medisinering i individuelt nødvendige doser vanligvis ikke fører til avhengighet, men det er ingen langtidsstudier som tydelig viser eller tilbakekaller dette.
En advarsel gis imidlertid hvis det er økt risiko for avhengighet i familier. Hvis den ansvarlige legen spør deg om dette, må du ikke føle deg fornærmet og svare ærlig. Målet er å holde skade borte fra barnet ditt og å hjelpe barnet ditt så mye som mulig.
På dette punktet kan det sies at risikoen for avhengighet varierer fra sak til sak, så den må kontrolleres individuelt. Generelle uttalelser kan ikke komme her. Som allerede nevnt ovenfor har medikamentell behandling bare en positiv effekt på barnets atferd så lenge stoffet tas.
Dette betyr imidlertid ikke at et ADHD-barn må ta medisiner resten av livet. Ofte sørger mutlimodal terapi i kombinasjon med medikamentell terapi i en viss periode for at de medfølgende symptomene kan behandles så godt at negativ atferd ikke lenger eller bare veldig lite forekommer. Ved å styrke barnet på denne måten kan legemiddelterapi gradvis dispenseres. Dette varierer fra barn til barn.
Alle artiklene i denne serien:
