Litium
Litium er en av stemningsstabilisatorene. Denne gruppen medikamenter brukes til borderline personlighetsforstyrrelse i off-label bruk, dvs. uten at medisinene er offisielt godkjent for bruk i denne sykdommen. Imidlertid er empiriske data om effektiviteten av litium hos grensepasienter er knappe, og bare i enkelttilfeller synes en positiv effekt mulig. For andre stemningsstabilisatorer som lamotrigin, valproat og topiramat, flere studier har vist en positiv effekt på impulsivitet og sinne, slik at de brukes oftere.
Varigheten av behandlingen
Totalt, dialektisk atferdsterapi varer i omtrent 12 uker hvis det er ledsaget av innelig behandling. Men siden en fullført terapi vanligvis følges av et ukentlig møte med terapeuten eller i en hjelpegruppe, kan oppfølgingsterapien også vare lenger. Etter de 12 ukene er den inneliggende delen av behandlingen imidlertid ferdig.
Suksess
Ved hjelp av dialektisk atferdsterapi, ble moderat suksess oppnådd. Siden pasienter med borderline syndrom spesielt har en tendens til å avbryte behandlingen, kan det antas at pasienter som avbryter behandlingen oppnår langt bedre resultater. Det skal bemerkes at dialektisk atferdsterapi oppnår langt de beste resultatene på dette området.
Andre terapitilnærminger, som konvensjonell atferdsterapi, har ikke så gode langsiktige resultater som dialektisk atferdsterapi. Spesielt integrasjonen i det sosiale og profesjonelle livet ser ut til å være den mest vellykkede med den dialektiske atferdsmessige tilnærmingen. Dette er grunnen til at denne terapiformen har blitt gullstandarden, altså den beste terapien innen dette feltet.
Inpatient eller poliklinisk terapi
I begynnelsen av dialektisk atferdsterapi ble terapien utført utelukkende på poliklinisk basis. I mellomtiden er det klinikker som spesialiserer seg på pasienter med borderline syndrom og tilbyr en 12-ukers innlagt dialektisk atferdsterapi. Likevel følges terapi på pasient alltid av poliklinisk terapi fordi det er viktig å følge pasienten i hans velkjente miljø og støtte ham i hverdagssituasjoner.
Hvilken terapi som er bedre, må hver pasient bestemme selv. For noen pasienter er det bra å bli tatt helt ut av hverdagen og i stedet gå til et døgninstitusjon der utdannet personale er tilgjengelig dag og natt dersom det skulle oppstå et problem. Likevel er poliklinisk terapi veldig viktig for at pasienten skal kunne gjenoppta en daglig rutine og hverdag.
Derfor er poliklinisk gruppeterapi spesielt egnet etter et innleggelse, da pasienten kan snakke åpent med andre pasienter om sine opplevelser og følelser. I tillegg er det alltid muligheten til å bruke telefontjenesten etter både innleggelse og etter poliklinisk behandling. I de fleste tilfeller er dette terapeuten som kan tilkalles i en nødsituasjon (før et selvmordsforsøk eller før pasienten skader seg). Dette bør imidlertid bare brukes hvis alle andre lærte ferdigheter har mislyktes.
