Borderline syndrom

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, BPD, BPS, selvskading, parasuicidalitet Engelsk: borderline

Definisjon

Grenseforstyrrelsen er en såkalt personlighetsforstyrrelse av den “følelsesmessig ustabile” typen. Her forstås personlighet som egenskapene til og oppførselen til en person som han eller hun reagerer med og vil reagere på visse situasjoner. Følelsesmessig ustabilitet betyr at grenselidelsen fører til vanskeligheter med å regulere stemningen, den såkalte “affekten”. Små stimuli, det være seg situasjoner utenfra eller ens egne anstrengende tanker, er ofte nok til å utløse et veldig høyt nivå av opphisselse (positiv eller negativ). Videre, etter denne opphisselsen tar det veldig lang tid før stemningen kommer tilbake til nivået den var på før hendelsen eller tanken.

Er det herdbart?

Med psykiske lidelser, som med mange somatiske (dvs. fysiske) sykdommer som f.eks kreftbrukes begrepet "remisjon" i teknisk sjargong i stedet for "kurabilitet". Definisjonen av remisjon i tilfelle en grense personlighetsforstyrrelse måles ved at ingen symptomer på sykdommen har oppstått i så mange år. Når det gjelder borderline personlighetsforstyrrelse, studier har i mellomtiden gitt en rekke indikasjoner på at sykdommen ofte varer i flere år etter at den har oppstått, men deretter får den pasienter hos mange pasienter, dvs. ingen symptomer oppstår.

Denne remisjonen oppstår etter svært forskjellige sykdomsperioder. En studie fant for eksempel remisjon hos i underkant av 50% av pasientene etter 4 år, og en annen to år senere var 70% av pasientene allerede i remisjon. En nyere studie viste remisjon hos nesten 90% av pasientene 10 år etter diagnosen.

Sammenlignet med mange andre psykiske lidelser kan borderline personlighetsforstyrrelse derfor betraktes som en mulig kur i vid forstand. Det merkes imidlertid at mange pasienter som ikke har noen symptomer på sykdommen i mange år, fremdeles har flere problemer i visse områder av hverdagen enn psykisk friske mennesker. Spesielt den sosiale integrasjonen (stabile partnerskap, vennskap, generell kontakt med andre mennesker) er ofte dårligere hos pasienter med en borderline personlighetsforstyrrelse enn hos andre.

Studier indikerer imidlertid at sosial integrasjon forbedres jo flere år det har gått siden remisjon (dvs. "helbredelse"). Videre har pasienter som led av en borderline personlighetsforstyrrelse i ungdomsårene og tidlig voksen alder en mye høyere forekomst av såkalte affektive lidelser i løpet av livet. Disse inkluderer depresjon eller manisk-depressiv sykdom. Angst og spiseforstyrrelser samt rusmisbruk forekommer oftere hos remitterte grensepasienter enn i normalbefolkningen.

Er det arvelig?

Om grensesykdom er arvelig har vært diskutert og undersøkt i mange år. Så langt er det imidlertid ingen bevis for at dette er en sykdom som er arvelig i ordets rette forstand. Det ser imidlertid ut til at visse egenskaper, som en tendens til emosjonell ustabilitet, er mer sannsynlig å forekomme hos barn til syke foreldre. I følge den nåværende tilstanden av forskningen, oppstår et utbrudd av sykdommen bare når andre faktorer er lagt til, for eksempel visse levekår eller atferdsmønstre. For eksempel er det bevist at personer som lider av en grenselidelse har hatt over gjennomsnittet opplevelse av seksuelle overgrep eller vold tidligere.