Lymfekar

Anatomi av lymfekarene

De lymfe fartøy er anatomiske strukturer som går gjennom hele kroppen som blod fartøy. Akkurat som blod fartøy, lymfe kar transporterer også en væske. Som navnet allerede antyder, transporteres lymfevæsken gjennom lymfe fartøyer.

Anatomien til lymfekarene er veldig lik anatomien til blod fartøy, med den forskjellen at lymfeknuter er alltid plassert mellom de enkelte lymfekanalene. For å forstå lymfekarenes anatomi må man først forstå deres funksjon. Lymfekarene transporterer vevsvæske (lymfe) sammen med proteiner og hvite blodceller (lymfocytter) inneholdt i den fra periferien av kroppen mot midten.

Grovt sett refererer periferien til alt som er lenger unna hjerte (bein og armer, dvs. ekstremitetene). Derfra transporteres væsken via lymfekarene og strømmer inn i blodåre vinkel i området av hjerte (sammenløp av den indre halsen blodåre og den subklavianske venen til den brachiocephalic venen). Lymfekarenes anatomi er veldig lik den til venene, bortsett fra en avgjørende forskjell.

Mens blodstrømmen til arterier og vener alltid er tilkoblet og ikke avbrutt, lymfesystemet har såkalte blinde ender. Dette betyr at lymfeårene begynner blinde med den ene enden åpen i vevet, lik et sugerør som er åpent på den ene siden. Disse lymfekarene, som begynner blinde i periferien, kalles lymfekapillærer eller initiale lymfekar.

Dette er ekstremt trange kar som er plassert i de intercellulære rommene og derfra kan absorbere vevsvæsken. Lymfekarenes anatomi begynner altså med et spesielt trekk. I blodsystemet er det også kapillærer, men de er forbundet med hverandre.

Lymfekarene er derimot åpne i vevet og kan derfor absorbere væsken fra de intercellulære rommene. Små ankerfilamenter er festet til lymfeårene, som sørger for at karet ikke kan gli. I tillegg sørger disse filamentene for at innsiden (lumen) av lymfekarene forblir åpne og at væsken kan strømme inn.

Den anatomiske strukturen til lymfekarene som følger lymfekapillærene er de såkalte prekollateralene. Disse oppstår når flere av de 50 μm brede lymfekapillærene forenes for å danne et lymfekar som er omtrent 100 μm bredt. Dette representerer et sammenløp av flere lymfekapillærer og transporterer væsken mot venstre bryst ved hjelp av muskelceller.

I tillegg til transportfunksjonen tjener pre-collateralene også til å absorbere ytterligere lymfevæske fra det omkringliggende vevet. Lymfekarenes anatomi er derfor ganske enkel. Deretter forenes flere prekollateraler for å danne et større samlerlymfekar (eller kollateralt lymfekar).

I forhold til kapillærer og prekollateraler tjener kollateraler utelukkende til å transportere lymfevæsken. Ingen ytterligere væske absorberes fra vevet. Disse sikkerhetene har hver en diameter på 150 til 600 μm.

Anatomien til disse lymfekarene er nesten identisk med venene. Kollateralene har den histologiske klassiske trelags veggstrukturen (intima, media og ekstern) og har tilleggsventiler som sørger for at væsken transporteres i retning venstre bryst og ikke synker ned i armer eller ben. Området mellom to klaffer kalles lymfangion i lymfekar.

Dette området trekker seg sammen 10-12 ganger i minuttet og sørger dermed for at lymfen transporteres videre. Totalt 3 underformer av pantene kan skilles ut. Lymfekarenes anatomi sikrer i tillegg at disse tre systemene er koblet til hverandre.

Dette gjør at lymfen kan strømme fra det dype systemet inn i det overfladiske systemet. Forbindelsen mellom karene kalles anastomose eller perforasjonssirkulasjon.

• Det overfladiske (epifasciale) systemet ligger i subkutan fettvev og absorberer lymfe fra huden og fettvevet.
• Det dype (subfasciale) systemet, som finnes i armer og ben (ekstremiteter) og bagasjerommet, absorberer lymfe fra muskler, leddbånd, skjøter og bein.
• Til slutt er det det viscerale systemet, som mottar lymfe fra de ulike organene.

Et spesielt trekk ved anatomien til lymfekarene er lymfeoppsamlingspunktene.

Dette er de største lymfekarene i menneskekroppen. Avhengig av deres plassering er de delt inn i den øvre eller nedre halvdelen av kroppen.Blant dem er luftrørstammen (Truncus trachealis) og thoraxkanalen (Ductus thoracicus), som er omtrent 40 cm lang. Disse oppsamlingspunktene tar opp lymfe fra kollateralene.

De strømmer så inn til venstre blodåre vinkel i området av hjerte. På dette tidspunktet forbinder anatomien til lymfekarene med anatomien til venesystemet. Strukturen til lymfekarene er generelt veldig lik strukturen til venene, spesielt i de større lymfekarene (collateralene).

I likhet med venene har også lymfekarene en trelags veggstruktur, som klassisk består av en intima, en media og en ekstern. Klaffene til lymfekarene er en annen likhet. Som med venene, er ventilene i lymfekarene ment å sikre at væsken (lymfen) kan transporteres fra periferien, for eksempel fra bein, mot venstre bryst.

Siden væsken må strømme i motsatt retning av tyngdekraften, trenger lymfekarene ventiler for å sikre tilstrekkelig strømning og forhindre tilbakestrømning. Disse klaffene finnes kun i større lymfekar som kollateralene, ikke i kapillærene og pre-kollateralene. I motsetning til venesystemet er klaffene i lymfekarene passive.

De er tilstede i de større lymfekarene i en viss avstand og avhengig av deres diameter. Dersom det er nedsatt funksjon av klaffene i lymfekarene, er det mulig at væsken ikke lenger kan transporteres tilstrekkelig og dannelsen av s.k. lymfødem kan oppstå. Generelt er en funksjonsfeil i lymfekarene relativt sjelden sammenlignet med en redusert venøs ventil funksjon.