Kort overblikk
- Årsaker: f.eks mental overbelastning, stress, søvnforstyrrelser, mangel på næringsstoffer, for lite mosjon, sirkulasjonsforstyrrelser, underliggende sykdommer som allergi, demens, nyresvakhet (nyresvikt), anoreksi, lavt blodtrykk, hypotyreose, ADHD
- Mangel på konsentrasjon hos barn: ofte gjenkjennelig ved uforsiktige feil (f.eks. i regneoppgaver) eller lett distraherbarhet
- Hva hjelper med dårlig konsentrasjon? Avhengig av årsak, f.eks regelmessige hvilepauser, regelmessig søvnmønster, mer mosjon, et balansert kosthold, avspenningsteknikker, behandling av en underliggende tilstand (f.eks. å ta skjoldbruskkjertelhormoner for hypotyreose)
Dårlig konsentrasjon: årsaker og mulige sykdommer
Begrepene mangel på konsentrasjon og konsentrasjonsforstyrrelse beskriver en persons reduserte evne til å konsentrere seg om en spesifikk oppgave over lengre tid. Folk som ikke klarer å konsentrere seg ordentlig, blir lett distrahert av ytre stimuli - tankene deres vandrer raskt.
Mangel på konsentrasjon kan være forbigående og ufarlig eller tyde på en (alvorlig) sykdom. De viktigste årsakene til dårlig konsentrasjon inkluderer
Usunn livsstil
Mangel på søvn eller søvnforstyrrelse: Personer som sover for lite sliter vanligvis med dårlig konsentrasjon om dagen. Dette er fordi mangel på søvn reduserer aktiviteten til visse hjerneregioner som blant annet styrer oppmerksomheten.
Feil eller utilstrekkelig ernæring: Hjernen trenger tilstrekkelig med karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer, mineraler og vann for å fungere optimalt. Dersom karbohydrater inntas uregelmessig eller for lite (f.eks. ved anoreksi), gir dette også blodsukkersvingninger. Disse forårsaker nedsatt ytelse og dårlig konsentrasjon. Mangel på andre næringsstoffer (som B-vitaminer, jern, magnesium) kan også svekke konsentrasjonen.
Mangel på trening: Noen ganger er for lite fysisk aktivitet årsaken til dårlig konsentrasjon. De som beveger seg mye sørger derimot for bedre blodsirkulasjon i kroppen – og dermed bedre oksygentilførsel til hjernen.
Alkoholabstinenssyndrom: Konsentrasjonsproblemer samt motorisk og indre uro er vanlige symptomer på alkoholabstinens.
Menopause
Noen kvinner i overgangsalderen lider av såkalt «hjernetåke»: De utvikler kognitive plager som konsentrasjonsvansker eller glemsel.
Ulike sykdommer
Nedsatt cerebral sirkulasjon: Dette kan forårsake mangel på oksygen og næringsstoffer og føre til dårlig konsentrasjon. En vanlig årsak til mangel på blodtilførsel til hjernen er "forkalkning" (arteriosklerose) av hjernekar.
Demens: Demenssykdommer som Alzheimers er assosiert med nedsatt hukommelse, orientering og konsentrasjon – for eksempel når hjernen ikke lenger får tilstrekkelig blod, dør hjerneceller eller protein avsettes i hjernen.
Attention Deficit Disorder uten (ADD) eller med hyperaktivitet (ADHD): I tillegg til barn kan voksne også lide av ADD eller ADHD. De berørte lider blant annet av konsentrasjonsforstyrrelser, da reguleringskretsene i hjernen som styrer oppmerksomheten blir forstyrret.
Lavt blodtrykk: Konsentrasjonsforstyrrelser er typiske symptomer på hypotensjon, da blodtilførselen til hjernen er redusert. Manglende ytelse, tretthet, hjertebank og kalde hender og føtter kan også indikere lavt blodtrykk.
Andre sykdommer: Dårlig konsentrasjon kan være et samtidig symptom på andre sykdommer, som hypotyreose, nyresvakhet, depresjon og hyperglykemi.
Kreftmedisiner
Som en bivirkning kan disse stoffene utløse tanke- og konsentrasjonsforstyrrelser. Leger omtaler dette som "chemobrain". Årsaken til denne bivirkningen er ennå ikke fullt ut forstått.
Dårlig konsentrasjon: hva kan hjelpe?
I mange tilfeller kan du selv gjøre noe med dårlig konsentrasjon. Følgende tips kan hjelpe både barn og voksne:
Sunn livsstil
Spis et balansert og variert kosthold for å gi hjernen din alle de næringsstoffene den trenger. Dette forhindrer dårlig konsentrasjon på grunn av underernæring.
Drikk nok: Drikk omtrent 1.5 til to liter væske om dagen. Vann, mineralvann og (usøtet) te er best. En «tørst» hjerne kan ikke fungere optimalt, noe som fremmer dårlig konsentrasjon.
Bruk sentralstimulerende midler med måte: Ikke bruk for mye koffein, nikotin og alkohol.
Regelmessige hvilepauser: Sørg for at kropp og sinn kan restituere seg fra tid til annen – spesielt hvis stress og overarbeid er mulige årsaker til dårlig konsentrasjon. Turer i frisk luft anbefales for eksempel.
Avspenningsteknikker: Avspenningsmetoder som autogen trening, meditasjon eller progressiv muskelavspenning kan hjelpe mot mye stress og hektisk hverdag samt søvnproblemer forårsaket av nervøsitet.
Medieforbruk i moderate mengder: Begrens medieforbruk (TV, datamaskin, smarttelefon osv.) og overdreven lyd (stereoanlegg, hodetelefoner osv.). Hvis hjernen må takle for mange ytre stimuli, blir det stadig vanskeligere å konsentrere seg.
Ingen beroligende eller sentralstimulerende midler: Unngå slike medisiner hvis mulig.
Massasjer og øvelser
Øremassasje: Du kan også prøve å øke konsentrasjonen med en øremassasje for å stimulere blodsirkulasjonen. For å gjøre dette, elt auriklene kraftig med fingertuppene i ett minutt. Stryk deretter auriklene mot øreflippene.
Pusteøvelser: Du kan gjøre følgende øvelse flere ganger om dagen for å forbedre konsentrasjonen og redusere stress: Sitt rett mens du legger føttene side ved side på gulvet. Plasser hendene på lårene, lukk øynene og pust sakte inn og ut dypt flere ganger.
Komplementære helbredelsesmetoder
Medisinplanter: Ekstrakter fra ginsengrot, for eksempel, brukes ofte for utmattelsestilstander og milde konsentrasjonsforstyrrelser i middels til høy alder. Ginkgoekstrakter sies å forbedre blodsirkulasjonen i hjernen, og det er derfor de anbefales ved dårlig konsentrasjon som følge av Alzheimers sykdom eller dårlig blodsirkulasjon i hjernen.
Eteriske oljer: Duften av noen eteriske oljer sies også å stimulere konsentrasjonen. Lavendel, bergamott og rosmarinoljer er for eksempel egnet. Imidlertid anbefales forsiktighet hvis du er utsatt for allergi!
Homeopatiske midler: Homeopati har også ulike midler for konsentrasjonsforstyrrelser, som Avena sativa D3 (dårlig ytelse og utmattelse), Kalium phosphoricum D6 (for glemsel) og Aethusa cynapium D6 (for dårlig konsentrasjon). Vær imidlertid oppmerksom på at konseptet homeopati og dets spesifikke effektivitet er kontroversielt i vitenskapen og ikke har blitt klart bevist av studier.
Hvis mangelen på konsentrasjon vedvarer over lengre tid og ikke blir bedre eller til og med blir verre, bør du oppsøke lege!
Dårlig konsentrasjon hos barn
Overarbeid og stress: selv barn kan lide av dette, for eksempel på grunn av høye krav på skolen, et stramt fritidsopplegg eller krangel i familien. Vedvarende overbelastning viser seg hos ungdom i form av magesmerter, hodepine, tretthet eller konsentrasjonsvansker. Overdreven stress kan også utløse (skole)angst og nervøsitet.
Mangel på søvn eller næringsstoffer: Tilstrekkelig søvn og inntak av alle viktige næringsstoffer gjennom maten er en forutsetning for at barn skal kunne konsentrere seg. Hvis det mangler en eller begge disse, er konsentrasjonsproblemer en av konsekvensene.
For mye skjermtid: Studier viser at barn som bruker mye tid på elektroniske medier er mer utsatt for konsentrasjonsproblemer.
ADHD: Hvis impulsivitet og hyperaktivitet følger med mangel på konsentrasjon, kan ADHD (oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse) være den underliggende årsaken. Den sjeldnere oppmerksomhetsforstyrrelsen uten hyperaktivitet (ADD) kan også forårsake dårlig konsentrasjon.
Fysiske årsaker: Noen ganger skyldes konsentrasjonsforstyrrelser hos barn mangel på trening, infeksjoner (som forkjølelse eller influensa), intoleranser eller allergier, for eksempel.
Mangel på konsentrasjon: når skal du oppsøke lege?
Hvis du synes mangelen på konsentrasjon er ekstremt ubehagelig eller til og med truende, bør du oppsøke lege. Det samme gjelder dersom konsentrasjonsproblemene oppstår plutselig, ikke kan forklares (f.eks. på grunn av uvanlig høye stressnivåer) eller blir verre.
En hyppig og uforklarlig mangel på konsentrasjon hos barn bør også sjekkes ut av lege.
Dårlig konsentrasjon: undersøkelse
Legen vil først snakke med pasienten i detalj om deres sykehistorie (anamnese). En kroppsundersøkelse og eventuelt andre undersøkelsesmetoder kan bidra til å avklare en organisk årsak til manglende konsentrasjon.
Legen kan for eksempel ta blodprøver (ved mistanke om jernmangel, nyresvakhet eller hypotyreose) eller blodtrykksmålinger (ved mistanke om lavt blodtrykk) eller bruke bildebehandlingsteknikker (ved mistanke om arteriosklerose eller demens).
Hvis det er en underliggende sykdom bak mangelen på konsentrasjon, vil legen behandle den. Dette forbedrer vanligvis også konsentrasjonsevnen.
