Mens i tidlig historie var det viktigste målet for jeger-samlere å overleve ved å spise mer eller mindre regelmessig, oppdaget senere generasjoner at maten fikk smak gjennom spesiell tilberedning. Nye konserveringsteknikker, bruk av urter og krydder, fremveksten av bordskikk og spiseritualer er bare noen få milepæler på vei til vår nåværende matkultur.
Utallige forskjellige matkulturer
Matkultur kan variere sterkt fra region til region, ettersom vi ser gang på gang når vi reiser til fjerne land.
Andre faktorer, som religiøs tilhørighet, kan også spille en viktig rolle. Innebygd i dette utvikler familier vanligvis en familiematkultur som den minste, men sannsynligvis viktigste enheten.
Spisekulturen til familien
Tidlig formes det et barn senere vil like å spise og hva det kategorisk avviser. Ritualer rundt å spise blir også internalisert tidlig barndom. Ved fødselen adopterer et barn gradvis familiens spisekultur. Følelser spiller en viktig rolle i dette. Spesiell smak eller til og med visse matvarer er forbundet med positive barndom minner som sikkerhet, følelse av velvære og sikkerhet. Andre kan utløse aversjon fordi de er forbundet med ubehagelige følelser.
I løpet av denne fasen læres barna viktigheten av mat og drikke. De utvikler seg enten til “epikurere”, som oppfatter mat med alle sanser, eller til “gourmand”, som ser på mat som et nødvendig onde.
I hvilken retning tendensen går, avhenger av mange faktorer:
- Hvilke matvarer og retter velges?
- Hvor mye tid - både til tilberedning og forbruk - er gitt til måltidet?
- Blir sansene stimulert av å lære om forskjellige matvarer og ny smak?
- Er det en viss bordkultur eller ritualer som gir maten positive følelser?
- Er det faste måltider i familiekretsen, der det er rom for hyggelig mat og samtale?
Mangler vi tid til hyggelig mat?
Noen trender i dag viser at å spise mindre og mindre viktig. Folk spiser ikke lenger til faste tider, men når planene deres tillater det. Som før observeres vanligvis tre hovedmåltider, men faste måltider i familiekretsen blir sjeldnere.
Ofte foregår det å spise på siden, for eksempel mens TV-en er på eller spiller på datamaskinen. Våre moderne arbeidsliv krever ofte fleksibel planlegging. Innsatsen som kreves for å tilberede måltider avtar, mer brukervennlighetsprodukter blir brukt, og det å spise ute blir mer vanlig. Spontan sult tilfredsstilles når du går forbi «gatekjøkkenmat». Trenden er mot en one-size-fits-all smak definert av pizza, pommes frites og burgere.
Plager dårlig samvittighet oss?
Mer enn halvparten av alle tyskere har noen få for mange pund på hoftene. For mange er derfor dårlig samvittighet en konstant følgesvenn når de spiser. Snart konsumeres godbiten enn kunnskapen om det ekstra kalorier slår også alarm og ødelegger moroa ved å spise. Kan man snakke om glede?
For mange blir spising en indre konflikt mellom den lille engelen og den lille djevelen. Mens den lille djevelen gir seg for alle fristelser, advarer den lille engelen hele tiden mot for mye søtt og for mye fett.
Føler du det på samme måte? Når du endelig har bestemt deg for høre på engelen litt mer og beherske deg litt, djevelen ser ut til å være allestedsnærværende og oppfatter hver matduft, uansett hvor vag. Å spise blir raskt tortur og det kan ikke være noe snakke av hyggelig mat.
