Metadon: Effekter, påføring, bivirkninger

Hvordan metadon virker

Metadon brukes som smertestillende middel og for å behandle heroinavhengighet. Som et menneskeskapt opioid formidler det sine smertestillende, abstinenshemmende, hoste-irritasjonsdempende og beroligende effekter gjennom såkalte opiatreseptorer.

Metadon som heroinerstatning

I dette tilfellet dreier personens tanker kun om å skaffe stoffet, og skjelving, svette og kvalme oppstår. For å stoppe dette suget, brukes det syntetiske opioidmetadonet som en del av substitusjonsterapi.

Det binder seg til de samme dokkingstedene (reseptorene) som heroin, men blokkerer dem over lengre tid og flommer over langsommere, noe som gjør at den typiske euforien som ved bruk av stoffet ikke oppstår. Den fysiske trangen er tilfredsstilt i det øyeblikket.

Metadon som smertestillende middel

I tillegg til avhengighetsbehandling, brukes «levo-metadon» (en viss form for metadon) også i smertebehandling på grunn av dens sterke smertestillende effekt.

Opptak, nedbrytning og utskillelse

Ved substitusjonsbehandling svelges metadon i form av en sirup eller tabletter. Virkestoffet absorberes praktisk talt fullstendig i tarmen (omtrent 80 prosent), og når sentralnervesystemet sakte og kontinuerlig.

Ved smertebehandling kan virkestoffet levometadon også injiseres direkte i blodet. Effekten kommer da raskere. Utskillelsen skjer da også via nyrene.

Når brukes metadon?

I tillegg brukes den smertestillende effekten av levometadon ved svært sterke smerter, for eksempel ved behandling av kreft.

Hvordan metadon brukes

Ved substitusjonsbehandling tas metadon én gang daglig. I utgangspunktet er det nødvendig å svelge stoffet daglig under tilsyn av en lege eller farmasøyt.

Under visse forhold, etter en tid i terapi, kan pasienter ta med seg den ukentlige forsyningen av metadon hjem med forbehold.

Hva er bivirkningene av metadon?

Vanlige bivirkninger av metadon er:

  • Utvikling av avhengighet
  • Forstoppelse
  • Sedasjon
  • puste~~POS=TRUNC
  • Lavt blodtrykk
  • Utvikling av toleranse
  • Svette
  • Reduksjon av elevene
  • Kløe
  • problemer med vannlating

En sjelden bivirkning er forlengelse av den såkalte QT-tiden (et avsnitt i EKG), hvorved hjertearytmier kan oppstå. Denne bivirkningen er mer uttalt med metadon enn med levometadon.

Hva bør vurderes når du tar metadon?

Metadon bør ikke tas av:

  • samtidig bruk av monoaminoksidase (MAO)-hemmere
  • pasienter med respirasjonsdepresjon
  • under et akutt astmaanfall
  • Medfødt eller ervervet lang-QT-syndrom (abnormitet i hjertets elektriske ledning)

Legemiddelinteraksjoner

Andre medisiner som også påvirker sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) kan øke effekten og bivirkningene av metadon. Disse inkluderer beroligende midler, sovemedisiner, medisiner mot depresjon og antipsykotika. Dette gjelder spesielt i kombinasjon med alkohol.

Metadon og mange andre aktive stoffer elimineres fra kroppen via samme nedbrytningsvei. Ved samtidig bruk kan det derfor være gjensidig påvirkning på effekt og bivirkninger.

Dette gjelder for eksempel itrakonazol (mot soppinfeksjoner), ritonavir (mot HIV), verapamil (mot hjertearytmier), karbamazepin (mot anfallslidelser), rifampicin (mot bakterielle sykdommer) og johannesurt-ekstrakt (mot depressive stemninger). ).

Fremkommelighet og drift av maskiner

Metadon svekker reaksjonsevnen. Under behandling med virkestoffet bør aktiv deltakelse i veitrafikk og betjening av tunge maskiner derfor unngås. Dette gjelder spesielt i kombinasjon med alkohol.

Aldersbegrensning

Graviditet og amming

Metadon har blitt brukt i flere tiår i substitusjonsterapi for gravide kvinner. Det er derfor stor erfaring med virkestoffet. Opioidavhengige gravide får tett tverrfaglig omsorg.

Metadon har ingen teratogene effekt, men abstinenssymptomer er mulige hos spedbarnet etter fødselen. Levering skjer derfor fortrinnsvis i klinikk med neonatologi.

Under visse forhold kan mødre som gjennomgår metadonbehandling amme barna sine. Også i denne situasjonen er mor og barn ideelt sett nøye overvåket av en lege.

Slik får du medisiner med metadon

Siden når er metadon kjent?

Metadon ble først syntetisert i Tyskland i 1939 av Max Bockmühl og Gustav Ehrhart. Kort tid etter ble det godkjent som smertestillende middel. Det var ikke før mye senere at bruken som en "erstatning" for heroinavhengighet ble lagt til.

Andre interessante fakta om metadon

Metadon i kreftbehandling

Foreløpig er det kun resultater fra kreftceller i laboratorietester og noen få dyreforsøk tilgjengelig. For øyeblikket pågår innledende studier med mennesker.

Eksperter fraråder rutinemessig å foreskrive det til kreftpasienter inntil videre – spesielt fordi metadon i noen tilfeller kan ha farlige bivirkninger.

Metadon – problemer med bruk

Nyere funn har vist at metadonavvenning er ganske vanskelig. Dette forsterkes av hyppig misbruk av stoffet. Stoffet strekkes med sirup under substitusjon for å øke viskositeten og gjøre intravenøs bruk vanskeligere.

Likevel omsettes metadon på det svarte markedet og injiseres av mange rusavhengige. Mulige konsekvenser er betennelser på injeksjonsstedet, som kan føre til amputasjon av armen.