Synonymer i bredere forstand
migreneanfall, anfallslignende hodepine, hemicrania, hemicrania, ensidig hodepine, migreneanfall, ensidig hodepine
Definisjon
Migrene er vanligvis en pulserende hodepine som oppstår ved angrep og har en hemiplegisk karakter. De smerte begynner vanligvis på den ene siden av pannen, tinningen og øyet. I nesten alle tilfeller innledes hodepineanfallet av en såkalt aura.
Dette er en synsforstyrrelse som manifesterer seg gjennom flimrende eller hakkete lys eller tap av synsfelt. I mange tilfeller er hodepinen ledsaget av symptomer som f.eks oppkast og svimmelhet. Hodepine med kvalme or hodepine med magesmerter forekommer også ofte sammen.
Epidemiologi Kjønnsfordeling
Store studier har vist at rundt 10 % av den sentraleuropeiske befolkningen lider av migrene. Det kvinnelige kjønn er hyppigere påvirket med en fordeling på 2:1. Den første starten av hemiplegisk hodepine oppstår vanligvis i puberteten eller tidlig ungdomsår, med jenter og gutter som rammes omtrent like ofte i barndom.
Den første forekomsten av migrene forekommer nesten alltid mellom 10 og 30 år. En første forekomst etter fylte 50 år er sjelden og må alltid undersøkes for alternative årsaker til hodepine. Patogenesen til migrene er til syvende og sist uklar.
Det finnes for tiden forskjellige mer eller mindre pålitelige tilnærminger til utvikling av migrene. Det er kjent at mennesket hjerne har ingen smerte reseptorer. Smerte er utelukkende forårsaket av hjernehinnene (dura mater = harde hjernehinner og pia mater = myke hjernehinner), som omgir hjerne og ryggmarg, og deres blod fartøy (arterier og vener).
Mange migreneanfall begynner om morgenen fra søvn. En forstyrrelse av søvnrytmen – våken – kan føre til migrene. Et viktig stoff i denne søvn-våkne rytmen er budbringerstoffet serotonin (5 HT eller 5-hydroksytryptamin).
Dette budbringerstoffet kan frigjøres av alkohol, spesielt rødvin fra lagringsstedet blod blodplater (trombocytter) og fremkalle et anfall. Andre matrelaterte triggere sies å være sjokolade via ingrediensen fenylatyalmin eller ost via tyramin. Videre «stress hormoner" adrenalin og noradrenalin har en viktig innflytelse på utviklingen.
Begge hormoner regulere den vaskulære bredden av hjerne fartøy. En teori om migreneutvikling beskriver en tidsmessig og lokalt begrenset sirkulasjonsforstyrrelse i hjernen. Dette fører til en innsnevring av blod fartøy av hjernen og hjernehinnene, som kan føre til nevrologiske symptomer.
Denne sirkulasjonsforstyrrelsen kan påvises med svært spesifikke undersøkelser som positronemisjonstomografi (PET). Den hyppige påvisningen av en sirkulasjonsforstyrrelse i den bakre delen av hjernen fører til antagelsen om at det finnes et såkalt migrenesenter. Sirkulasjonsforstyrrelsen kan typisk oppdages før selve migrene og faller sammen med auraens fase (se nedenfor).
En annen teori beskriver en midlertidig permeabilitet av karveggene for blodkomponenter inn i hjernemiljøet, som aktiverer kroppens eget nedbrytningssystem (makrofager). Denne vaskulære permeabiliteten er forårsaket av ekstrem vasodilatasjon, som følger fasen av vasokonstriksjon. I løpet av disse nedbrytningsprosessene oppstår en lokalisert betennelsesreaksjon rundt blodårene til hjernehinnene.
Siden hjernehinnene er svært følsomme for smerte, utvikles den sterke hodepinen, som derfor delvis oppfattes pulssynkront. Dette betyr at pulsslag forårsaker en bankende smerte. Denne formen for betennelse kalles noen ganger også nevrogen betennelse.
Det ser ut til å være sikkert at det er en forstyrrelse av en viss kalsium kanal (PQ – kalsiumkanal) i hjernen. Gjennom utveksling av kalsium ioner i og utenfor cellen, kan det genereres en spenning som gjør at hjerneceller kan "kommunisere" med andre hjerneceller. En forstyrrelse av kalsium kanal fører til en forstyrrelse av kommunikasjonen med følgende nevrologiske symptomer og hodepine.
En aura kan påvises hos omtrent hver 5.-10. migrenepasient (10 – 20 %). Dette er nevrologiske svikt i øyet 10 – 60 minutter før selve migreneanfall begynner. I unntakstilfeller kan det vare i flere timer. Årsaken skal være en tidsmessig og lokal sirkulasjonsforstyrrelse i hjernen. Typiske nevrologiske symptomer på auraen er
- Uklart tåkesyn (flimmerskotom)
- Synsfeltsvikt, som betyr at deler av synsfeltet blendes av øyet, som ofte ikke blir lagt merke til direkte, fordi hjernen erstatter de sviktede delene
- Dobbeltbilder
- Følelsesmessige lidelser
- Taleforstyrrelse
- Delvis hemiplegi og nummenhet (
