Nyrekreftbehandling

All informasjon som er gitt her er kun av generell art, en tumorterapi hører alltid hjemme hos en erfaren onkolog!

Terapi og forebygging

Bidra til forebygging av nyrecellekarsinom:

  • Avstår fra å røyke
  • Unngåelse av visse grupper av smertestillende (f.eks smertestillende inneholder fenacetin, f.eks. paracetamol)
  • Vekttap
  • Screening av pasienter med alvorlig nyresvikt Nyresvikt (terminal nyreinsuffisiens), cystiske nyrer, von-Hippel-Lindau syndrom, tuberøs sklerose

I tilfelle av et nyrecellekarsinom av nyre som ennå ikke har spredt seg, er standardterapi kirurgisk fjerning av svulsten (radikal tumor nefrektomi) sammen med nyrene, binyrene og tilstøtende lymfe noder. Om nødvendig berørt blod fartøy blir fjernet og erstattet med en vaskulær protese (erstatning for vaskulære snitt).

Operasjonen har også fordeler når det gjelder allerede eksisterende metastaser: såkalte paraneoplastiske symptomer (symptomer som ikke er direkte forårsaket av svulsten eller metastaser, men som er relatert til forekomsten av svulsten; f.eks. økt blod sedimentasjonsrate 56%, anemi 36%), samt svulsterelatert smerte og blødning reduseres. Individuell metastaser kan også fjernes. Hos pasienter som bare har en nyre fra begynnelsen er dette bare delvis fjernet.

En lokal tilbakefall, dvs. en ny svulst på samme sted, blir fjernet igjen, hvis mulig. Fordelen med adjuverende terapi (påfølgende kjemo-, hormon-, strålebehandling eller lignende) er ikke bevist. Intervensjoner som ikke tar sikte på å kurere, men å lindre symptomene (palliative intervensjoner) er fjerning av metastaser fra lungene, hjerne og bein.

Nyrecellekarsinomer reagerer lite på stråling eller kjemoterapi. En nyere utvikling er bruken av såkalte ”biologiske responsmodifikatorer”, som griper inn i pasientens immunsystem for å støtte behandlingen av svulsten. Messenger substanser av immunsystem (interleukin-2, svulst nekrose faktorer) brukes til å begrense veksten av tumorceller og markere dem som mål for celledrepende (cytotoksiske) T-lymfocytter og makrofager (kroppens egne forsvarsceller).

Disse hvite blod celler (leukocytter) sørger for at tumorcellene ødelegger seg selv (apoptose) eller deltar aktivt i destruksjonen (f.eks. gjennom fagocytose). Imidlertid er de positive effektene vanligvis ganske korte og oppveier vanligvis ikke de observerte bivirkningene. De kan være egnet for lindrende behandling.