Oppgaver av netthinnen
De øyets netthinne, også kjent som netthinnen, er ansvarlig for å overføre stimuli til hjerne. Det er derfor ansvarlig for at det vi ser blir oppfattet som et bilde. Lyset må først passere gjennom hornhinnen, linsen og glasslegemet i øyet før det når netthinnen inne i øyet.
Netthinnen består av millioner av sensoriske celler. Informasjonen om reflektert lys fra objektet som blir sett, blir plukket opp av cellene i netthinnen, sortert, samlet og til slutt sendt via synsnerven som en impuls til hjerne. Disse oppgavene utføres av de forskjellige celletyper som er sammenkoblet i netthinnen.
Videre utfører netthinnen oppgaver i vitamin A-metabolisme og representerer en slags grense mellom den og den blod fartøy ligger rett ved siden av den i årehinnen. Disse blod fartøy forsyne netthinnen. Barrieren sørger for at ingen skadelige stoffer fra blod kan komme inn i netthinnen. Netthinnen inneholder også området med skarpest syn, den såkalte macula eller fovea centralis. Bare kjegler er plassert her.
Netthinnens fysiologi
Når en lysstimulans treffer øyet, må den først passere gjennom flere forskjellige strukturer i øyet til fotoreseptorene. Først treffer lysimpulsen hornhinnen i øyets fremre kammer, passerer gjennom elev, bakre kammer, linse og glasslegeme. For å nå fotoreseptorene må lyspulsen passere gjennom de to indre lagene på netthinnen.
Når lysstimulansen har nådd sensoriske celler, blir denne lysstimuleringen omgjort til elektrokjemiske stimuli og overføres til de to indre lagene i netthinnen. Cellene i det indre laget danner synsnerven, som overfører stimuli til hjerne, hvor de blir behandlet og oppfattet. Det er tre typer kjegler for fargesyn og lysstyrke, bestående av røde, grønne og blå kjegler. Stengene som er ansvarlige for skumring er nesten slått av med lysstyrke og kan ikke oppfatte farger.
I mørket er det bare stenger som er aktive, så fargesyn er også vanskelig i skumring og mørke. Fotoreseptorene og bipolare cellene har en viss hvileaktivitet (potensial). Når de blir stimulert, videreformidler de denne informasjonen ved å øke eller redusere potensialet.
De ganglion celler videre gir informasjonen via elektriske signaler (handlingspotensialer), dvs. de er frekvenskodede. Dermed har lysstyrke og farge forskjellige frekvenser, hvis frekvenskode dekodes i hjernen og oversettes til et bilde. Fotoreseptorene og bipolare cellene har en viss hvileaktivitet (potensial).
Når de blir stimulert, videreformidler de denne informasjonen ved å øke eller redusere potensialet. De ganglion celler videre gir informasjonen via elektriske signaler (handlingspotensialer), dvs. de er frekvenskodede. Dermed har lysstyrke og farge forskjellige frekvenser, hvis frekvenskode dekodes i hjernen og oversettes til et bilde.
Alle artiklene i denne serien:
