Generell informasjon
Synsnerven (Nervus opticus, gammelgresk "tilhører synet") er den andre hjernenerven og den første delen av synsveien. Den tjener til å overføre optiske stimuli fra netthinnen til hjerne. Av denne grunn tilhører den nerver av sensorisk kvalitet. Den går fra lamina cribrosa til synsnerven kryss, det optiske chiasmaet, og er omtrent 4.5 cm langt.
Utviklingshistorie
Den andre hjernenerven (synsnerven) så vel som den første hjernenerven (bulbus og tractus olfactorius) stammer fra diencephalon og er således et fremspring i hjerne. Siden alle andre kranier nerver stammer fra spinalganglier i nevrale kammen, de to første kraniale nervene kalles ofte "falske kraniale nerver".
Origin
Aksonene til de forskjellige ganglion cellene i netthinnen forenes for å danne en stor nerve, synsnerven. Av denne grunn har synsnerven ikke et faktisk kjerneområde, men tre nevroner i netthinnen. De enkelte nervefibrene er sammenkoblet. Cellene i stang- og kjegellaget (1. nevron) er koblet til de bipolare cellene (2. nevron) og disse til ganglion cellelag (3. nevron). Aksonene i ganglier forenes for å danne den store synsnerven, som forlater netthinnen og reiser til hjerne.
Forløp av synsnerven
Synsnervens forløp kan grovt inndeles i tre deler. Det begynner med en intrabulbar del som ligger i øyeeplet, og løper deretter i bane (intraorbital del) og ender til slutt i skull (intrakraniell del). Etter axon forening i netthinnen forlater synsnerven netthinnen ved synsnerven papilla (discus nervi optici).
Siden det ikke er noen sensoriske celler på dette punktet, kalles dette punktet a blind flekk. Så snart nerven forlater netthinnen, er den omgitt av de tre hjernehinnene og myelinhylsene til oligodendrocyttene. Dette myelin skjede gjør at informasjon kan formidles spesielt raskt.
Imidlertid, hvis synsnerven er skadet, vil astrocyttene (bindevev celler) forhindrer regenerering av nerven. Optisk nerve fortsetter deretter å løpe gjennom den beinete øyehulen. Den er innebygd i fett for beskyttelse og tillater sentral retinal arterien og den sentrale netthinnen blodåre for å få tilgang til netthinnen.
De to fartøy løpe midt i synsnerven og kan dermed komme inn i netthinnen gjennom synsnerven papilla. Når du forlater banen, er synsnerven omgitt av seneringen (anulus tendineus communis) i øyemuskulaturen. Etter bane kommer optisk nerve inn i den optiske kanalen i sphenoidbenet og blir ledsaget på vei av oftalmisk arterien.
I selve kranialhulen løper nervefibrene i synsnerven i det subaraknoidale rommet. Foran hypofysestengelen, i den optiske chiasmen, er det en krysning av nesens nervefibre i begge optiske nerver. Slik når signalene fra venstre synsfelt til hjernehalvdelen av hjernen og omvendt.
De delvis kryssede og delvis ikke kryssede fibrene danner nå den optiske tractus. I Corpus geniculatum laterale blir nervefibrene i den optiske tractus byttet til den fjerde nevronen. Denne nevronen projiserer deretter informasjonen inn i området striata med sine fibre via den visuelle strålingen (Radiatio retinae). Dette er stedet for primær syn (primær visuell cortex, område 17). Det ligger i området på baksiden av hode (occipital lobe) og overfører informasjonen til område 18, den sekundære visuelle cortexen og til de høyere visuelle cortexområdene for behandling.
