Overstadig spising: beskrivelse
I motsetning til bulimikere (overspisere), prøver ikke overstadig å gjøre opp for kaloriene de får i seg ved oppkast, medisiner eller overdreven trening. Dette er grunnen til at de fleste overstadige er overvektige. Imidlertid kan personer med normal vekt også ha overstadig spiseepisoder med jevne mellomrom.
Hvem påvirker overstadig spising?
Overstadig spiseforstyrrelse oppstår vanligvis senere enn anoreksi eller bulimi. Det påvirker hovedsakelig unge voksne eller mennesker midt i livet. Men selv barn kan ha overstadig spiseepisoder. Imidlertid er den fullverdige overspisingsforstyrrelsen svært sjelden i barndommen.
Kvinner og menn rammes av spiseforstyrrelsen i omtrent like mange. I motsetning til bulimi og anorexia nervosa er forskjellen mellom kjønnene dermed betydelig mindre.
Overstadig spising: symptomer
For en diagnose av overspising, må overspising forekomme minst en gang i uken i en periode på tre måneder.
Diagnostiske kriterier for overstadig spiseforstyrrelse
A) Gjentatte episoder med overspising.
B) Episoder med overspising forekommer sammen med minst tre av følgende symptomer:
- Spiser mye raskere enn normalt
- Å spise til et punkt av en ubehagelig følelse av metthet
- Å spise store mengder mat når man ikke føler seg fysisk sulten
- Å spise alene av flauhet over mengden man inntar
- Føler seg avsky for seg selv, deprimert eller føler stor skyldfølelse etter overspising
D) Overspisingsepisodene forekommer i gjennomsnitt minst én dag per uke i tre måneder.
E) Overspisingsepisodene er ikke ledsaget av regelmessig bruk av upassende kompenserende atferd (f.eks. forsettlig oppkast, faste eller overdreven trening) de forekommer ikke utelukkende i løpet av anorexia nervosa (anoreksi) eller bulimia nervosa (bulimi).
Gjentatte episoder med overspising.
- Å spise en mengde mat i løpet av en definerbar tidsperiode (f.eks. to timer) som definitivt er større enn de fleste ville spist i en tilsvarende periode under lignende omstendigheter.
- En følelse av tap av kontroll over maten som konsumeres under episoden (f.eks. en følelse av at man ikke kan slutte å spise eller kontrollere hva man spiser).
Differensiering av overspising fra bulimi og fedme.
I motsetning til bulimi, tar overstadigspisere vanligvis ikke motvirkende tiltak for å gjøre opp for kaloriene de har fått i seg. Følgelig blir ikke mat regelmessig oppstøt, og avføringsmidler eller overdreven trening brukes ikke for å redusere vekten. Kroppsmasseindeksen (BMI) er derfor ofte høyere enn hos personer med bulimi.
Overstadige er også mer misfornøyde med kroppen sin og har lavere selvtillit enn personer som bare er alvorlig overvektige. Andre forskjeller inkluderer de tilbakevendende overspisingsepisodene og mer uregelmessig og kaotisk spiseatferd enn ved ren fedme. Personer med overspising er også mer psykisk svekket og lider ofte av andre psykiske lidelser samtidig, som angstlidelser.
Den vanligste ledsagesykdommen (komorbiditet) ved overspising skyldes samtidig fedme. 40 prosent av overspisende pasienter er alvorlig overvektige. Folk anses som overvektige hvis de har en kroppsmasseindeks på mer enn 30. BMI beregnes ved å dele kroppsvekten med høyden i annen. En kvinne med en høyde på 1.68 m og en vekt på 85 kg vil derfor ha en BMI på 30.
Den økte vekten skader også ledd og ryggraden. Spesielt kne- og hofteleddene, samt mellomvirvelskivene, lider under belastningen. Ved alvorlig overvekt forekommer også puste- og søvnforstyrrelser.
Psykologisk komorbiditet og konsekvenser av overspising
De vanligste samtidige psykiske lidelsene ved overspising er affektive lidelser (20 til 30 prosent), som er lidelser som påvirker humør og driv. Disse inkluderer depresjon, mani og bipolar lidelse. I tillegg lider rundt 20 prosent av personer med overstadig spiseforstyrrelse av en angstlidelse. Dette inkluderer fobier og panikklidelser. Ti prosent av overspiserne er avhengige av rusmidler, spesielt alkohol.
Hvorfor noen mennesker blir avhengige av å spise er uklart. Antagelig spiller flere biologiske, sosiale og psykologiske aspekter sammen en rolle i utviklingen av overspising.
Teorier om utviklingen av overstadig spiseforstyrrelse
Forskning tyder på at det er to hovedfaktorer som virker sammen for å bidra til utviklingen av overspisingsforstyrrelser.
- Overvekt og fedme i barndommen.
Også i faresonen er personer som gjør mye slanking fordi de er misfornøyde med kroppen sin. Det slanke skjønnhetsidealet i samfunnet vårt får mange jenter og kvinner til å devaluere sin egen kropp. De prøver krampaktig å komme nærmere idealet gjennom behersket spising. Men å avstå fra mat, spesielt visse matvarer, øker suget etter mat og fremmer utviklingen av overspising.
Spesielt stress spiller en viktig rolle i utviklingen av overspising. I tider med spenning og negativt humør har mat en kort avslappende effekt på overspisere. Siden de berørte ikke har andre mestringsmekanismer for å håndtere stress, stapper de i seg mat. Etterpå utvikler de følelser av skam og avsky som skader selvfølelsen ytterligere. Dette øker igjen risikoen for overspising.
En annen teori peker på sammenhengen mellom spisestil og overspising. Overstadige unngår ofte mat med mye fett og mye karbohydrat mellom overspisingene. For det første øker lavkarbodietten mottakelighet for stress. For en annen øker det kaloriinduserte spiseunderskuddet sultfølelsen og dermed risikoen for uhemmet spising.
Overspising: undersøkelser og diagnose
Første kontaktpunkt kan være fastlegen. I en første konsultasjon for å ta en sykehistorie, vil legen prøve å finne ut om det faktisk er en spiseavhengighet. Familielegen kan stille deg følgende spørsmål:
- Har du overspisingsepisoder der du føler at du ikke kan slutte å spise?
- Spiser du raskere enn vanlig under overspisingsepisoder?
- Når slutter du å spise igjen?
- Hvordan føler du deg under disse binges og etterpå?
- Gir du opp maten du har fått i deg?
- Tar du avføringsmidler for å redusere vekten?
- Er du fornøyd med deg selv og kroppen din?
Fysisk undersøkelse
Videre kan fastlegen avgjøre om det er noen følgeskader på grunn av overstadig spiseforstyrrelse. Han vil beregne BMI og undersøke blodet ditt (f.eks. måle blodsukker, blodlipidnivåer og urinsyre).
Hvis du er overvektig, er en sjekk av kardiovaskulærsystemet ditt ved hjelp av elektrokardiografi (EKG) også nyttig. Hvis det er tegn på en lidelse, kan en spesialist utføre ytterligere tester.
Psykologisk undersøkelse
Eating Disorder Examination (EDE) av Fairburn og Cooper brukes ofte på klinikker som en test for overspising. Dette spørreskjemaet er basert på kriteriene i DSM-IV (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) og har vist seg å være et svært pålitelig diagnostisk instrument. Den tar opp blant annet følgende emner:
- Behersket spiseadferd
- Tanke opptatt av mat
- Bekymringer for vekten
- Bekymringer om figuren
Overstadig spising: Behandling
Kognitiv atferdsterapi og interpersonell terapi (se nedenfor) har vist seg å være effektive i behandling av overspisende pasienter. I tillegg er atferdsterapi nødvendig for å redusere vekten.
De terapeutiske metodene
I lang tid ble de samme terapeutiske metodene brukt til å behandle overspising som ble brukt til å behandle bulimi. De er effektive, men fordi overspising er en psykisk lidelse i seg selv, har det blitt laget spesielle behandlingsopplegg de siste årene. Leger og psykologer håper at dette vil føre til enda høyere suksessrater for behandling. Hovedfokusområdene for overspisingsterapi inkluderer:
- endre matvaner
- å bringe fysisk trening inn i hverdagen
- endre negativ tenkning om kroppen sin og øke selvfølelsen
- lære strategier for tilbakefallsforebygging hjemme
Kognitiv atferdsterapi (CBT)
Interpersonell terapi (IPT)
Narkotikabehandling
Hvis pasienten i tillegg lider av en affektiv lidelse, for eksempel depresjon, behandles denne noen ganger først. Dette er fordi en pasient som lider av alvorlig depresjon ikke er i stand til å jobbe aktivt med å overvinne spiseforstyrrelsen.
Overspising: sykdomsforløp og prognose
Overstadig spiseforstyrrelse utvikler seg ofte i faser. Noen overspisende kan spise nesten normalt i flere uker, hvoretter overstadig anfall kommer tilbake. På lang sikt er det svært få overspisende som klarer å takle overspising på egenhånd uten profesjonell støtte.
