Mental helse: Kriser som muligheter

"Eggets krise er kyllingens mulighet", sier det populære ordtaket, og beskriver en opplevelse som mange mennesker kan ha i løpet av livet og i ettertid kan evaluere som positiv.

Hva er en krise?

En krise er et brudd i kontinuiteten og normaliteten i livsløpet vårt. Det skjer ofte ofte og uventet, for eksempel sykdomsutbrudd, ulykker eller andre ulykker. Andre kriser oppstår for eksempel under overganger fra en livsfase til en annen eller under omveltninger og endringer som livet har i vente for oss. For noen barn blir overgangen til puberteten til en krise, voksne opplever overgangen fra et barnløst par til foreldre som en krise, og for mange kvinner og menn kan "midtlivskrisen" bety alvorlige følelsesmessige kollapser. I alle tilfeller blir livsplaner avhørt, analysert og i beste fall redesignet. Hvis redesignet lykkes, blir bruddet et gjennombrudd. Hvis det ikke lykkes, blir bruddet en sammenbrudd. Bruddene i livet er så å si eksistensielle "brytere" som våre liv blir satt opp på nytt. Men i dem er det også alltid sjansen til å korrigere den forrige livsstilen og å innlemme nye atferdsmønstre, ideer og konsepter. Vi lar ikke kriser forbli uendret, vi kommer ikke uskadd unna. Men den overbevisende kraften til endring gjennom krise muliggjør også en kraftig og kreativ ny begynnelse.

De 4 fasene av krisehåndtering

Kriser eksisterer alltid. De er like mye en del av menneskelivet som luften vi puster inn. For å takle dem, går vi gjennom fire forskjellige faser av mestring:

  1. Fasen med ikke å innrømme det og fornekte Vi motstår endring og ønsker ikke å innrømme at ting ikke er slik de pleide å være. “Jeg er ikke syk” eller “Det kan ikke være slik at min kjære døde”.
  2. Fasen av sprengende følelser. Vi føler oss håpløse og maktesløse, og vi griper med skjebnen vår. Frykt, usikkerhet, sinne, skyld og selvtillit dominerer tankegangen vår. "Hvorfor meg av alle mennesker?" "Hva har jeg gjort for å fortjene denne skjebnen?"
  3. Fasen med nyorientering Vi begynner å tenke på muligheter, i hvilken retning vi vil gå lenger. Mulig løsninger og veier ut begynner å dukke opp. "Kanskje jeg kunne ..."
  4. Fasen med restaurert balansere Vi har kommet til rette med den nye situasjonen og kan tegne nye styrke fra det.

Vi må alle gjennom disse fasene for å bringe en krise til en “positiv” konklusjon. Dette lykkes ikke alltid. Hvis nyorientering og ny balansere faller langs veien, så blir vi syke ikke bare mentalt, men også fysisk. Depresjon, risikoen for avhengighet, fysiske klager som søvnforstyrrelser, rastløshet, kardiovaskulære problemer, gastrointestinale plager, hodepine og tilbake smerte kan være konsekvensene.

Hvilke positive ting kan kriser gjøre?

  • Setter pris på livet, til og med hverdagens ting igjen.
  • At vi må og kan ta oss selv viktige
  • At vi ikke har levd etter våre behov
  • At meningen med livet i fremtiden er en annen for oss
  • Godta andre mer
  • Å ta partneren og vennene viktigere
  • For å omorganisere prioriteringene våre
  • Å gjøre mer for oss selv og helsen vår
  • Deal med oss ​​selv mer forsiktig

5 tips for personlig krisehåndtering

Mange gjenoppdager troen på krisen, andre reflekterer over lenge forsømte venner, og igjen søker hjelp og støtte fra erfarne terapeuter. I noen tilfeller kan årsaken til krisen elimineres; i andre tilfeller kan det bare være å takle krisen på en positiv måte. I alle fall bør imidlertid personlig krisehåndtering omfatte følgende punkter:

  1. Tenk positivt. Jo verre du vurderer krisen, og jo mindre du tror på å overvinne den, jo større blir fortvilelsen. Tanker som "Jeg kommer aldri ut av dette", "Livet er over" "Jeg kan ikke ta dette" er lammende. Husk i stedet deg selv på situasjoner som du har lykkes med å overvinne tidligere: “Jeg har alltid funnet en løsning så langt” eller “Det har alltid gått på en eller annen måte så langt”. Snakk til venner og bekjente som har opplevd lignende situasjoner eller søker støtte fra en selvhjelpsgruppe. Noen ganger er det lettere å helle ut hjerte i den første anonymiteten til en ukjent gruppe.
  2. Finn en objektiv samtalepartner som du kan snakke om situasjonen din. Noen ganger blir vi så involvert i en situasjon at vi mister vår objektivitet. Vi kan ikke realistisk se omfanget av problemene våre og deretter føle oss dårlige tilsvarende. En dagbok kan også hjelpe snakke ut og ordne tankene.
  3. Bygge avslapping perioder inn i hverdagen din! Les bøker der du kan finne trøst og råd. Enten guidebøker, Bibelen, dikt eller biografier - bøker gir råd, arbeid og avslapping i en. Musikk, sport og trening er like mye en del av det personlige avslapping program som et hyggelig måltid med venner eller en ettermiddag på museet. Husk de tingene som gjør deg godt, og planlegg denne aktiviteten.
  4. Lev fra dag til dag. Noen dager er vi så overveldede at vi ikke kan forestille oss hvordan vi til og med kan komme oss gjennom denne krisen. Det er da det er nyttig å ta en håndterbar dag av gangen for å overleve: “I dag kan jeg gjøre det. Hva kan jeg gjøre for meg selv i dag? ”
  5. Still deg selv spørsmålet: hva kan jeg lære av denne krisen? Hvilken mening kan jeg gi det i livet mitt? Som gir mening til krisen, åpner for livet.