Risiko ved behandlingen
Siden bare små manuelle bevegelser og minimalt trykk brukes i behandlingen av KiSS syndrom, komplikasjoner er veldig usannsynlig. Det større problemet, som særlig ortodoks medisin anser som risikabelt, er risikoen for å overse en alvorlig sykdom hos barnet, siden man stoler på diagnosen KiSS syndrom og ingen ytterligere avklaring av symptomene er gitt. Tiden til behandlingen begynner å estimeres av alternative leger til å være omtrent to uker.
Men hvis det ikke er det KiSS syndromkan verdifull tid gå tapt i behandlingen av den faktiske årsaken. Generelt er ikke fordelene med behandling anerkjent i konvensjonell medisin, da ingen studier har klart å demonstrere en forbedring. Tilsvarende er ikke KiSS syndrom anerkjent på grunn av mangel på bevis.
Hvem dekker kostnadene ved behandlingen?
Kostnadene for behandling av et KiSS-syndrom varierer sterkt og kan utgjøre mellom 50 og 400 euro per behandling, avhengig av terapeut eller alternativ utøver. Hjelpebyråer, tilleggsforsikringer eller private forsikringer dekker vanligvis kostnadene ved chiro - eller manuell terapeutisk behandling. Hvis barnet er omfattet av en lovfestet Helse forsikring, må kostnadene betales av foreldrene selv. Dette fører ofte til en enorm økonomisk byrde som ikke alle familier lett tåler.
Hvor høy er suksessen med behandlingen?
Den tidlige behandlingen av KiSS syndrom er veldig effektiv ved hjelp av osteopati eller manuell terapi. Foreldre rapporterer ofte om en betydelig forbedring av symptomene etter bare noen få applikasjoner. Barna blir roligere, skriker ikke så mye, fremstår mer avslappet og viser de første endringene i kroppsholdning. Som regel er flere økter på omtrent 30 - 45 minutter over 2-3 uker nødvendige for å oppnå langsiktig suksess.
Kan det bli verre etter en behandling?
Tidlig behandling av Kiss syndrom er vanligvis veldig vellykket. Etter de første applikasjonene kan det imidlertid være en overgangsperiode der symptomene forverres betydelig. I en periode på ca 2 uker etter avsluttet behandling kan en såkalt reaksjonsfase oppstå. I løpet av denne fasen forverres symptomene på klagen, siden barnets organisme først må tilpasse seg de nye forholdene og prøver å kompensere for de tidligere rådende feilstillinger og dårlig holdning. Denne overgangsprosessen kan i utgangspunktet fremstå som en klar regresjon, men på lang sikt fører det til en konsolidert og stabil forbedring av klagene.
Alle artiklene i denne serien:
