Spermatogenese: Spermecelledannelse

Mannlig kjønnscelleutvikling, kalt spermatogenese (synonym: dannelse av sperm; spermatogenese), finner sted i testiklene (testiklene) av hannen, med utviklingen fullført for første gang ved begynnelsen av puberteten. Hele prosessen tar omtrent 70 dager. Siden det er en kompleks prosess, er det først viktig å forstå anatomien til testiklene og hormoner som regulerer det. På forhånd korte forklaringer om pubertetsutvikling:

  • Første sanne tegn på pubertet hos gutter er forstørrelsen av testis fra prepubertal 1-3 ml til > 3 ml Tid: > 9-12 (gjennomsnittlig) – < 14 år;
  • Økning i testikkel volum eller lengden begynner ved ca. 12 år (variasjonsområde: 10-14 år).
  • Pubarche (skam hår) omtrent 6 måneder senere (ca. 12, 5 år; variasjon: 9-15 år).
  • Pubertet vekstspurten begynner sammen med aksillæren hår (ca. 14 år).
  • Forurensninger (første utløsning) finner sted ved ca 14.5 år, på dette tidspunktet også stemmeforandring* (bare etter vekstspurt); nå også i omtrent en tredjedel av tilfellene forekomst av acne vulgaris

* Gutter i dag kommer i snitt på 13.1 år allerede i stemmeskiftet. Man snakker om pubertas praecox (tidlig pubertet) hos gutter når utbruddet av puberteten inntreffer før 9-årsdagen. Merk: Gutter med idiopatisk pubertas praecox oppnå normal voksen kroppsstørrelse når terapi med en GnRH-analog (narkotika brukes til å kunstig senke testosteron eller østrogennivåer i blod) startes tidlig.

Testisens anatomi

Den mannlige testiklen består av to distinkte rom: Det rørformede rommet inneholder seminiferøse tubuli, eller seminiferøse tubuli. Disse er foret av germinal epitel, som inneholder de delingsaktive kjønnscellene og de såkalte Sertoli-cellene. Sertoli-cellene, som støtteceller, danner arkitekturen til epitel, gi næring til sperm (sædceller) og koordinere kjønnscelleutvikling. Det mellomliggende rommet er dannet av testosteron- produserer Leydig-celler, bindevev celler, makrofager (fagocytter), blod fartøyog nerver.

Endokrinologi av spermatogenese (spermatogenese)

Spermatogenesen styres av en rekke hormoner (hypothalamus-hypofyse-testikkelen):

  • Gonadotropin-frigjørende hormon (GnRH) – Den hypothalamus er en del av diencephalon (mellomhjernen) og, som det øverste kontrollsenteret for autonome kroppsfunksjoner, har oppgaven å kontrollere sirkulasjon, respirasjon, væske- eller matinntak og seksuell atferd. For dette formålet skiller det ut et stort antall hormoner, hvorav det gonadotropinfrigjørende hormonet (GnRH) påvirker dannelsen av hormonene LH og FSH i hypofyse. De er viktige for reguleringen av spermatogenese.
  • LH (luteiniserende hormon) – Dette hormonet dannes i hypofyse (hypofysen) og stimulerer testosteron produksjon i Leydig-cellene i testikkelen hos menn.
  • FSH (follikkelstimulerende hormon) – Dette hormonet produseres også av hypofyse og virker direkte på kimplanten epitel av testiklene.

Både testosteron og FSH virker direkte på Sertoli-cellene i testis, som koordinerer spermatogenesen.

spermatogenesis

Spermatogenese begynner med gonocytter, kjønnscellene som skapes under fosterutviklingen. Etter fødselen skjer videre utvikling til den såkalte spermatogonia. Disse umodne kjønnscellene kan kontinuerlig dele seg mitotisk (reproduktive delinger) og danne grunnlaget for spermatogenese. Den mitotiske delingen av noen spermatogonier sikrer bestanden av celleproduksjonspopulasjoner for spermatogenese gjennom hele livet (stamceller). Ved puberteten følger den første modningsdelingen, slik at det fra en spermatogonia først utvikles en primær spermatocytt og deretter to sekundære spermatocytter. Nå følger den andre modningsinndelingen: det tidligere diploide («tofold») kromosomsettet halveres og fire spermatider med haploid kromosomsett dannes. Legge merke til. Mennesker har 21 kromosomer, som hver er i duplikat, dvs. diploide, og ytterligere to kjønnskromosomer (44 totalt). Ved befruktning av en oocytt (eggcelle) av en sædcelle må det samme antall oppnås, slik at hver kjønnscelle kun har 22 kromosomer, dvs. er haploid.

Spermiogenese

Spermatider deler seg ikke videre, men differensierer til det som kalles spermatozoer. En sædcelle er den ferdige sæden som vanligvis ser slik ut:

  • Hode – hodet inneholder det tette kromatin (genetisk materiale).
  • Midtstykke - midtstykket inneholder mitokondrier (kraftverk av celler), som produserer energi for bevegelse
  • Hale – halen setter sperm i posisjon til å bevege seg aktivt.

Spermemodning

Sædcellene er nå ferdig utviklet, men de er ennå ikke i stand til å bevege seg uavhengig. De er nå fraktet fra testis til bitestikkelen ved selvperistaltikk av sædrørene. De bitestikkelen (epididymis) består av en enkelt svulmet kanal, ca. 5 m lang, langs hvilken sædcellene ledes, under modning. Denne prosessen blir hjulpet av modningsfaktorer utskilt (frigitt) i bitestikkelen. Under bitestikelpassasjen, som varer i ca. 2-10 dager, får sædcellene evnen til å reise selvstendig samt evnen til å binde seg til hunnegget. Sædcellene forblir i bitestikkelen til ejakulasjon (utslipp av sæd).