Spesielt fra apotekens side har det vært krevd et nærmere samarbeid innen medisin i noen tid. Dette har publisert Federal Association of German Pharmacists Associations i perspektivpapiret "Pharmacy 2030".
Tettere samarbeid mellom leger, sykehus og farmasøyter etterlyste
Høyt spesialiserte fagpersoner er etterspurt i medisinsk og farmasøytisk sektor. Spesielt den endrede pasientstrukturen, det økende antallet pleietrengende, men også den enorme mangelen på spesialister er grunner som taler for et tettere samarbeid. Leger og sykehus er ganske kritiske til dette kravet, fordi reformen kan endre hele helsevesenet. Videre frykter eksperter at farmasøytenes kompetanse kan overskrides. Nyhetsmagasinet Die Welt tar for seg legenes synspunkt:
"[...] Det er imidlertid også klart at grensene til hverandres kjernekompetanse ikke skal myknes." (Andreas Gassen, styreleder i National Association of Statutory Helse Forsikringslege).
Gassen legger til at det er mest sannsynlig at legene som behandler pasienter vet om fornuftig forebygging målinger, ettersom bare de har detaljert kunnskap om pasientens tilstand av Helse. I tillegg er samarbeidet mellom leger og farmasøyter allerede godt og trenger ikke endres. Apotek håper imidlertid at reformen vil få større innvirkning på pasientens helbredelsesprosess. En annen grunn til et nærmere samarbeid er å motvirke mangelen på spesialister. Tettere samarbeid kan lette byrden på begge sider på andre områder.
Helsevesenet er spesielt rammet av mangel på fagarbeidere
I følge en studie av Roland Berger Strategy Consultants Holding er hele bransjen påvirket av denne situasjonen. På dette punktet skal sykehusene nevnes, for ifølge studien mangler det mesteparten av personellet. Ifølge studien er rundt 80 prosent av sykehusene allerede ofre for mangel på fagarbeidere. Legemiddelindustrien er ikke unntatt fra denne trenden. Selv om jobbtilbudet er rikelig, er det likevel en landsdekkende mangel på utdannede. Dette er allerede bekreftet av et kritisk blikk på de utlyste stillingene. For eksempel, ifølge stillingsannonsene på stepstone.de, blir det for tiden søkt etter høyt kvalifiserte kvalitets- og produktsjefer i tillegg til farmasøyter og farmasøytiske ansatte. I legemiddelsektoren er det spesielt regionale flaskehalser i Baden-Württemberg, hvor ledige stillinger er 44 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Berlin og Hamburg er også påvirket av denne trenden. I forskning gir også mangel på kvalifisert personell seg, ettersom store farmasøytiske selskaper hele tiden leter etter spesialister. Michael Burkhart, hode av helsevesen og farmasi ved ledelseskonsulenter PricewaterhouseCoopers AG Wirtschaftsprüfungsgesellschaft, advarer om denne utviklingen. "Fra 2020 vil mangel på personell øke dramatisk, blant leger så vel som ikke-lege spesialister." Studier fra det tyske føderale arbeidsformidlingen bekrefter søket etter kvalifisert personell. Dette problemet kan motvirkes av et tettere samarbeid mellom de ulike sektorene, fordi bedre samarbeidende forebyggende arbeid fra leger, sykehus og apotek vil redusere antall haster med sykdommer. Avlastning for spesialistpersonell vil være resultatet.
Pasientkoordinatorer for å lette byrden på sykehus
Et konstruktivt forslag fra de ansvarlige er såkalte pasientkoordinatorer, som tar på seg oppgavene til både leger og sykepleiere innen sykehusene. Disse koordinatorene regulerer hele prosessene fra opptak til utskriving. Dette vil sikre tilstrekkelig omsorg for pasienter, og ved å flytte byråkratisk byrde til koordinatorene, vil det avlaste arbeidsmengden til spesialistpersonell.
Farmasøyter krever involvering i behandlingen
Involvering av astmatikere er allerede etablert i terapi. I prinsippet etterlyser apotek et tettere samarbeid mellom forskjellige medisinske felt. Et eksempel er Kommisjonen for involvering av farmasøyter i diabetespleie. Et samarbeid fra tyskeren Diabetes Samfunnet så vel som det føderale farmakammeret har bedt om sterkere involvering av farmasøyter i behandlingen av pasienter med diabetes. Dette initiativet skyldtes spesielt professor Hermann Ammon, MD. Målet var å øke kunnskapsnivået til farmasøyter gjennom sertifiserte opplæringsprogrammer og evalueringer, og dermed sikre råd av høy kvalitet når det gjelder diabetes. Lignende involvering er allerede etablert i behandlingen av astmatikere. Dette er definert i programmet for nasjonale omsorgsretningslinjer. Disse er utarbeidet av de som er ansvarlige for alle medisinområder og er ment å støtte de berørte så vel som leger og farmasøyter i riktig behandling.
Et annet initiativ - "Fremtidskonseptet for farmasøytisk behandling"
Det er etablert et modellprosjekt i Sachsen og Thüringen for å sikre videre samarbeid mellom leger og apotek. Diverse Helse forsikringsselskaper er også involvert i prosjektet. En felles legemiddelforsyning for kronisk syk personer eller pasienter som skal ta mer enn fem aktive stoffer er målet. Dette er fordi jo flere medisiner som tas, jo større er risikoen for medisineringsfeil. Prosjektet har som mål å gi pasienter de riktige aktive ingrediensene og mengdene. På denne måten kan kommunikasjonsproblemer mellom farmasøyter og leger løses konstruktivt, ettersom programvaren gir de involverte en oppdatert oversikt over dagens medisiner. Konseptet er basert på tre søyler:
- Resept på virkestoffet
- Medisinekatalog
- Medisinsk ledelse
Fordelene med dette initiativet er spesielt å unngå dupliserte medisiner og en gevinst i tid fra legenes side. Disse har da mer rom for å forklare pasienten inntaket og bivirkningene. Så langt har totalt rundt 1,000 farmasøyter og leger deltatt i prosjektet. Anbefalingene gjelder åtte sykdommer, inkludert hypertensjon, osteoporose, hjerte svikt, depresjon og Alzheimers demens. Starten på prosjektet har imidlertid gått ganske sakte. I Thüringen deltar for eksempel 150 leger i initiativet, som bare er fem prosent av alle leger i staten. Likevel har tallene steg jevnt og trutt det siste året. Eksperter forventer derfor at trenden vil øke.
Federal Court of Justice imøtekommer kooperativer
Normalt er tildeling av medisiner underlagt strenge regler. Forbundsdomstolen har likevel økt muligheten for samarbeid mellom leger og farmasøyter. Spesielt involverte dommen en Freiburg-farmasøyt som, som et resultat av kjennelsen, nå er partner i et utslippshåndteringsselskap. På denne måten får han reseptbelagte legemidler fra universitetssykehuset kort tid før pasienten blir utskrevet. Denne tilnærmingen øker vellykket videre behandling etter sykehusinnleggelse. Forutsetningen for dette samarbeidet er imidlertid at pasientens situasjon forbedres og at pasienten er enig. I praksis kan denne kjennelsen ha innvirkning på det tettere samarbeidet mellom de enkelte områdene som ble krevd i begynnelsen.
