Sinn er et menneskes evne til å tenke analytisk, oppfatte og bedømme miljøet sitt bevisst. Sinn er også alltid assosiert med fornuft.
Hva er sinnet?
Sinnet er et menneskes evne til å tenke analytisk, å oppfatte og bedømme miljøet sitt bevisst. Siden eldgamle tider har filosofer behandlet tankegangen. Mennesker med sinn er i stand til å tenke analytisk, oppfatte miljøet sitt bevisst og bedømme, klassifisere og ta rasjonelle beslutninger. Sinn er også nært knyttet til begrepet fornuft. I det fjerde århundre f.Kr. definerte Aristoteles forståelse som "fakultetet for konseptuell og resonnerende tanke." Moderne filosofi med Immanuel Kant definerer Verstand som "fakultetet for konseptdannelse." Medisinsk og psykologisk er sinn tankekraften til et menneske som er i stand til å sette sin intelligens over naturlig impuls. Gjennom analytisk tenking og evnen til å forstå, kjenner han betydningen av begreper og ord og har en sterk fantasi.
Funksjon og oppgave
Begrepet sinn er også relatert til begrepet Homo Sapiens, som betyr "rasjonelt menneske". Sinn står ofte i motsetning til fornuft, fordi mennesker med et godt utviklet sinn ofte også reagerer rasjonelt og tar rasjonelle beslutninger. Sinn betyr "å forstå, danne begreper, trekke konklusjoner, bedømme og tenke." Mennesker har sunn fornuft når de er i stand til å forstå årsaksforhold og tenke logisk og på komplekse måter. Forutsetningen for denne prosessen er å anerkjenne "prinsippet om årsak og virkning" og å forstå prosesser logisk og implementere dem dialektisk. Andre tankesøyler er intellekt, fleksibilitet og kreativitet. Mennesker med intellekt har evnen til å ta inn og bedømme mentalt og sensuelt innhold. Dette inkluderer fornuft som et høyere kognisjonsfakultet, som ikke refererer til erkjennelse av en enkelt kontekst, men til flere sammenhenger. Logikk er doktrinen om konsekvensialisme, der ren logikk inkluderer læren om "konsept, dom og konklusjon", mens anvendt logikk er doktrinen om "definisjon, bevis og metode." Videre er det det reaktive sinnet, som er basert på et stimulus-respons fundament. Denne delen av sinnet styres ikke bevisst, men utfører en rettet respons på en spesifikk stimulus. Det reaktive sinnet er ikke under menneskets villige kontroll, som utøver kommando over bevissthet. Sinnet er imidlertid ikke en del av mennesket som handler alene, men er nært knyttet til kropp og sjel. Menneskelig handlefrihet styres imidlertid ikke bare av sinnet, men også av følelser, for bare på denne måten er det mulig å ta komplekse avgjørelser basert på intuitiv erfaringskunnskap gjennom rasjonell tanke. Sinnet og dermed fornuften er plassert i frontallappen. Når en person tenker rasjonelt om et problem, vurderer fordeler og ulemper og kommer til en beslutning på dette grunnlaget, bruker han eller hun frontal cortex, som kalles prefrontal cortex. Sammenkoblingen av frontal cortex og det limbiske systemet beviser hvor nært sinn, fornuft og følelser henger sammen. De det limbiske systemet er ansvarlig for å kontrollere følelser. I fortiden, hjerne forskning antok at folk alltid tar sine beslutninger rasjonelt i henhold til prinsippet om kostnader og fordeler og prøver å oppnå maksimal fortjeneste for seg selv. Nyere forskning har imidlertid konkludert med at innflytelsen fra prefrontal cortex på menneskets sinn er blitt overvurdert. Det er nå klart at folk også tar beslutninger basert på følelser uten å tenke på sannsynligheter og fordeler. Affektive handlinger er basert på en sterk følelsesmessig tilstand og blir ikke gjort rasjonelt og rimelig. De det limbiske systemet av hjerne tar over disse beslutningene basert på følelser, tilpasse fysiologiske signaler og situasjonskontekst. Kjerneområdet for det limbiske systemet er amygdala. Den anerkjenner situasjoner som er ufordelaktige for mennesker, for eksempel situasjoner som involverer fare, og beskytter dem mot å ta feil beslutninger. I denne situasjonen tar folk ofte avgjørelser som ikke styres av det rasjonelle sinnet, men av følelser og påvirker handlinger. Amygdala inneholder også belønningssystemet. Kjernen accumbens rører seg i en situasjon folk oppfatter som positive, mens den ørebarken sparker inn når en situasjon oppleves som negativ. Dermed er denne delen av hjerne rører når folk oppfatter noe som urettferdig og skadelig for dem.
Sykdommer og ubehag
Det er også mange sykdommer forbundet med sinnet. Sykdommene som påvirker mest evnen til å tenke analytisk, danne begreper, dømme og ta beslutninger er demens og Alzheimers sykdom, som rammer mange mennesker når de blir eldre. Berørte mennesker har minne problemer; hjernen deres er ikke lenger i stand til å absorbere, behandle og lagre informasjon. Denne hjernesykdommen er ikke bare ledsaget av minne forstyrrelser, men vanligvis også av atferdsforstyrrelser. Pasienter kan ikke lenger utføre viktige, daglige oppgaver på egenhånd og er avhengige av hjelp fra andre mennesker. De blir ofte sykepleiesaker. Andre sykdommer som kan påvirke sinnet er depresjon, nevroser, perseptuelle og tvangslidelser. Berørte individer kan være begrenset i sin rasjonelle og emosjonelle tenkning til det punktet at deres daglige liv er begrenset på en betydelig måte og medisinsk terapi er helt nødvendig for å gjenopprette normaliteten eller i det minste lindre symptomene.
