Terapi
Det er to muligheter for terapi av Thoracic outlet syndrom. På den ene siden er det den konservative, ikke-kirurgiske varianten, og på den andre siden er det muligheten for kirurgi. Det konservative alternativet består av fysioterapeutiske øvelser i det berørte området og bruk av medisiner.
I flaskehalssyndrom, smertestillende fra gruppen av ikke-steroide antireumatiske legemidler (NSAIDs) som diklofenak or ibuprofen er brukt. De er ment å avlaste det eksisterende smerte og samtidig ha en positiv effekt på enhver betennelse som kan være tilstede. Muskelavslappende medisiner kan også brukes hvis man mistenker at flaskehalsen skyldes en mulig overbelastning eller spenning i en muskel.
Det er også mulig at applikasjoner med kulde eller varme kan lindre symptomene. Vanligvis pasienter med Thoracic Outlet Syndrome blir henvist av familielegen til en nevrolog, ortopedisk kirurg eller vaskulær kirurg. Karkirurgen er spesialisten som er eksperten i Thoracic Outlet Syndrome senest når konservativ behandling ikke gir råd og utfører kirurgisk terapi.
Det er viktig at den berørte personen foreskrives tidlig fysioterapeutisk behandling. Mildt symptom på thoraxuttaksyndrom behandles vanligvis først med fysioterapi. Denne behandlingen fører til en lindring av symptomene hos omtrent 60% av pasientene.
Det er noen øvelser for å styrke skuldrene og hals muskler i Thoracic Outlet Syndrome. I utgangspunktet bør du ha individuelle egnede øvelser vist for deg av erfarne fysioterapeuter og trene dem først under observasjon av fysioterapeutene. Pasienten står og lar armene henge ned. Han har en vekt i hendene (f.eks. 1 kg, en vannflaske er også mulig).
Pasienten trekker på armhulene fremover og oppover ca. 10 ganger og lar deretter musklene slappe av. Da trekker pasienten på skuldrene bakover og oppover, omtrent 10 ganger og deretter slapper musklene av. Til slutt trekker han på armhulene opp og opp i 10 trekk og slapper av musklene.
Pasienten står oppreist og strekker armene sidelengs i skulderhøyde. Han har en vekt på 1 kilo i begge hender, og håndflatene peker nedover. Øvelsen består i å løfte armene sidelengs til ryggen på hendene berører over hode, mens armene forblir strukket ut.
Øvelsen gjentas også ti ganger. Pasienten står rett opp med armene sidelengs og bøyer hals til venstre side, og prøver å legge venstre øre mot venstre skulder. Skulderen er ikke løftet.
Det samme gjøres på høyre side og hver side i totalt ti forsøk. Pasienten ligger på ryggen med armene til siden. Mellom skulderbladene er et sammenrullet teppe eller pute plassert, men ingen pute under hode.
I denne øvelsen trekker pasienten sakte dypt pust og løfter armene. Gjenta det hele fem til tjue ganger. Mellom alle øvelsene og når du har lyst, bør musklene være avslappede.
Du kan ha så mange pauser som du vil under disse øvelsene.
- Pasienten står og lar armene henge ned. Ved å gjøre dette holder han en vekt i hendene (f.eks. 1 KG tung, en vannflaske er også mulig).
Pasienten trekker på armhulene frem og opp, omtrent 10 ganger, og lar deretter musklene slappe av. Da trekker pasienten på skuldrene bakover og oppover, omtrent 10 ganger og deretter slapper musklene av. Til slutt trekker han på armhulene opp og opp i 10 trekk og slapper av musklene.
- Pasienten står oppreist og strekker armene sidelengs i skulderhøyde.
Han har en vekt på 1 kilo i begge hender, og håndflatene peker nedover. Øvelsen består i å løfte armene sidelengs til ryggen på hendene berører over hode, mens armene forblir strukket ut. Øvelsen gjentas også ti ganger.
- Pasienten står rett med armene sidelengs og bøyer hals til venstre, og prøver å legge venstre øre mot venstre skulder.
Skulderen er ikke løftet. Det samme gjøres på høyre side og hver side i totalt ti forsøk.
- Pasienten ligger på ryggen med armene til siden. Et sammenrullet teppe eller pute er plassert mellom skulderbladene, men ingen pute under hodet.
I denne øvelsen trekker pasienten sakte dypt pust og løfter armene. Gjenta det hele fem til tjue ganger.
Kirurgi er indikert for thoraxuttaksyndrom når konservative behandlingsmetoder mislykkes. Dette betyr at kirurgi er nødvendig når ren fysioterapi ikke lenger er tilstrekkelig for effektivt å lindre symptomene.
Deretter fjernes den innsnevrede strukturen kirurgisk, ofte livmorhalsribbe og første ribbein. Noen ganger blir den mindre pectoralis-muskelen kuttet kirurgisk for å avslutte innsnevringen. Spesielt vedvarende smerte, alvorlige nattesmerter, samt endringer i subclavian arterien eller vaskulære okklusjoner krever kirurgisk behandling. I tillegg, nerveskader bør også behandles kirurgisk for å reparere det. Rehabilitering er vanligvis ikke nødvendig etter kirurgi for thoraxutløpssyndrom.
