Diagnose
En første indikasjon på diagnosen er gitt av de beskrevne symptomene på pasienten. Basert på disse symptomene, kan en første mistenkt diagnose vanligvis stilles. I tillegg an røntgen av ribbeinet og muligens også av livmorhalsen er laget. På dette røntgen, en osseøs struktur som er ansvarlig for symptomene, for eksempel en livmorhalsribbe, kan bli funnet eller ekskludert.
Siden nerver av armen kan også påvirkes i thorax utløpssyndrom, kan måling av nerveledningshastighet bekrefte eller ekskludere skade. Nerveledningshastigheten måles hovedsakelig i regionen ulnar nerv (ulnar nerve) og median nerv (sentralnerven). I tillegg er det noen manuelle tester som kan gi viktig informasjon for diagnosen Thoracic outlet syndrom.
I tillegg kan andre bildebehandlingsteknikker brukes til å identifisere innsnevringer og mulige årsaker. Innenfor rammen av diagnostisering thorax utløpssyndrom, er det noen testundersøkelser som kan forårsake symptomene eller forverring av symptomene. Her brukes blant annet den såkalte Adson-testen.
Pasienten snur seg hode i retning av den berørte armen opp til bevegelsen eller smerte grense. Samtidig merkes den radiale pulsen på håndledd. Ved patologisk innsnevring blir denne pulsen betydelig svakere under testen.
En annen test er den såkalte Roos-testen, der pasienten løfter armene på skrå, dvs. at han legger hendene opp og prøver å lukke begge knyttnever. Denne testen kan provosere eller til og med øke smerte. MR spiller også en viktig rolle i diagnosen thoraxutløpssyndrom.
Også her, som i sammenheng med Røntgen diagnostikk, kan mulige beinforandringer vises. I tillegg kan MR avsløre forandringer i bløtvev som kan forårsake innsnevring. Beholdere og vaskulære endringer som utvidelse eller innsnevring kan også vises.
Denne prosedyren blir da referert til som MR angiografi. Her brukes et kontrastmiddel som inneholder gadolinum. Normal" angiografi kan også brukes til å visualisere vaskulære endringer i sammenheng med thorax utløps syndrom.
I dette tilfellet settes et kateter inn gjennom en vaskulær tilgang i lysken i retning subclavian arterien for å visualisere ønsket område. I motsetning til MR angiografi, jod-holdig kontrastmiddel brukes i "normal" angiografi. En annen forskjell er omfanget av strålingseksponering.
Standard angiografi utføres ved bruk av røntgenstråler. Angiografi ved hjelp av MR bruker derimot et magnetfelt til å produsere bildene. Under angiografiundersøkelsen blir den berørte armen flyttet til en "provoserende stilling" for å indusere mulig innsnevring av fartøy.
