Ord
Medisinsk: Substantia alba spinalis CNS, ryggmarg, hjerne, nervecelle, grå substans ryggmarg
Introduksjon
Denne teksten prøver å presentere de svært komplekse innbyrdes forholdene i ryggmarg på en forståelig måte. På grunn av kompleksiteten i emnet er det rettet mot medisinstudenter, leger og veldig interesserte lekmenn.
Erklæring
Tractus spinobulbaris er delt inn i: Disse to traktatene er plassert i den bakre delen av det hvite stoffet i ryggmarg (Funiculus posterior). De fører som en stigende (afferent) kanal fra ryggmargen ganglion til to kjerneområder, som ligger i den langstrakte medulla oblongata: Fasciculus gracilis til "gracile core", Ncl. gracilis, og Fasciculus cuneatus til Ncl.
cuneatus. (Ncl. = Kjerne = kjerne).
Her ligger det første sentrale bryterpunktet, det andre nevronet i bakre lem. De to stiene er oppsummert som tractus spinobulbaris, dvs. "sti som fører fra ryggmarg til kjernen ”, fordi de leder den samme informasjonen, nemlig følelsen av berøring og vibrasjon (den såkalte overflaten eller epikritiske følsomheten) så vel som vår følelse for posisjonen til musklene og skjøter (og dermed av hele kroppen) i rommet og også i forhold til hverandre (= følelse av posisjon, følelse av dybde, følelse av kraft eller propriosepsjon). Fasciculus cuneatus leder informasjonen fra den øvre halvdelen av kroppen, dvs. den består av utvidelser av ryggmargen ganglion celler i hals og øvre brystet segmenter.
Gracilis fascicle leder informasjonen fra nedre halvdel av kroppen, dvs. den består av utvidelser av ryggmargen ganglion celler fra nedre bryst-, korsrygg- og sakralsegmenter. Grensen mellom de to er omtrent på nivået av brystsegment 5 (Th 5), men dette er forskjellig i hvert tilfelle.
- Fasciculus gracilis (GOLL) og
- Fasciculus cuneatus (BURDACH)
Funksjon
Spinalganglioncellene har sine mottakende (dendrittiske) ender uansett hvor de får "sensitiv informasjon", f.eks:
- I huden
- I det subkutane vevet
- I leddkapslene
- Periosteum
- Bruskhuden
- Muskel fasciae og
- De sener.
- dendritter
- Cellelegeme
- Axon
- Cellekjernen
Disse dendrittiske ender kalles “frie nerveender”. Bortsett fra dem, er det også spesialiserte reseptorer som de såkalte Merkel-cellene i huden eller de Meissen-taktile kroppene, Golgi-seneorganene eller muskelspindlene. Stimulansen som disse endene registrerer, f.eks stretching stimulering av senen, ledes i en perifer nerve til ryggmargenerven (ryggmargsnerven) i et segment og derfra til spinalganglioncellen, som er den første nevronen i denne banen.
Dette nevronet er pseudounipolar. Impulsen som kommer nå beveger seg via den bakre roten (radix posterior) inn i ryggmargen. Det er her signaloverføringen deler seg: Men la oss se på den lang stigende grenen, den faktiske bakre kanalen.
Opp til sine respektive kjerner løper gracilis og cuneatus fascicles på den "samme" (= ipsilaterale) siden, noe som betyr at følelsene (berøring, vibrasjon, følelse av posisjon) fra venstre fot og venstre hånd også løper på venstre side av ryggmargen. Både på deres vei og i selve kjernene er det en streng somatotopisk inndeling, noe som betyr at hvert sted i periferien har en nøyaktig lokal representasjon på alle stasjoner av veien opp til hjernebarken: jo lenger ned i segmentet der stimulusinformasjon kommer inn, jo lenger sidelengs i banen den går. I hver av de to kjernene byttes nå fibrene til et sekund nervecelle, som sender utvidelsene til thalamus i diencephalon.
De kalles nå ikke lenger "spinobulbaris" fordi de har forlatt både ryggmargen (spino-) og kjernene (bulbi). Disse fibrene krysser nå hver til den andre siden, dvs. de går kontralaterale. Fibrene som nå løper på venstre side leder altså informasjonen fra kroppens høyre side.
I denne delen kalles de Lemniscus medialis, “sløyfen lenger i midten”, og er en del av en vei som fører nervefibre fra forskjellige kjerneområder til thalamus (tractus bulbothalamicus). Av denne grunn blir traktaten også referert til som lemniscale-systemet herfra. I et bestemt kjerneområde i thalamus (nucleus ventralis posterolateralis), byttes de til deres tredje nervecelle, som sender utvidelsene til hjernebarken, der til gyrus postcentralis. Dette er hjerne vikling, som ligger rett bak den sentrale furen og er så å si et ”terminalpunkt” for all sensitiv informasjon.
Noen fibre av posisjonssansen, propriosepsjon, ender også i andre kjerneområder, spesielt nucleus thoracicus dorsalis (også kalt Stilling-Clarkes kolonne), som finnes i det bakre hornet på nivået av segmentene C8-L3. Derfra sendes de til cerebellar cortex via den bakre cerebellar laterale kanalen (= tractus spinocerebellaris posterior).
- På den ene siden som en lang gren i nevnte (spinobulbar) bane til kjerneområdene Ncl. gracilis eller Ncl. cuneatus (avhengig av høyden der stimulansen ble opprettet),
- På den annen side, som korte grener til mellomliggende nevroner (såkalte axon collaterals) i bakre horn eller
- Direkte til motorceller i det fremre hornet, og skaper en enkel refleksbane.
