Behandling av underkjeven
Sensitiv behandling av underkjeven utføres av den store mandibularnerven, den nedre alveolare nerven. Denne nerven representerer en splittelse av nervus mandibularis, som igjen stammer fra den femte hjernenerven, den trigeminusnerven. Både den underordnede alveolare nerven og den relevante fartøy (arterien og underlegne alveolar blodåre) løpe gjennom en kanal som er plassert inne i maksillærbenet. Denne kanalen (Canalis mandibulae), går som en tunnel under tennene på underkjeve, hvorfra nervefibre og grener av fartøy nå de enkelte tennene.
Periodontalt apparat
Ved hjelp av det såkalte periodontium er hver enkelt tann relativt fast forankret i underkjeve. For å oppfylle kravene i kjøpsprosessen og de forskjellige beskyttelsesfunksjonene, består periodontiet av forskjellige deler i både øvre og underkjeve. Dype fordypninger i kjeveben (Lat.
alveoli) imøtekomme rotdelen av hver tann. I tillegg inkluderer periodontium: Ved nærmere undersøkelse av periodontium kan det imidlertid fastslås ganske raskt at de enkelte tennene ikke er absolutt faste og stive faste i kjeveben. En slik forankring vil også være absolutt kontraproduktiv med tanke på kreftene som virker på tennene under tyggeprosessen. Faktisk blir hver enkelt tann suspendert elastisk i alveolen med bunter av kollagen fibre, de såkalte Sharpey-fibrene.
Som et resultat forblir tannen relativt bevegelig, og kreftene og trykket som genereres under tyggeprosessen, kan fordeles effektivt over en større overflate. Belastningen som virker på hver enkelt tann reduseres dermed sterkt. Videre spenningen til disse kollagen fiberbunter under tyggeprosessen hindrer tannrøttene i å presse for dypt inn i kjeveben under påvirkning av trykket.
- Det overfladisk lokaliserte tannkjøtt (lat. Gingiva propria),
- Tannsementet (cementum) og
- Periodontium (Desmodont eller Periodontium).
Underkjeven sykdommer
Typiske sykdommer som kan oppstå i underkjeven, inkluderer betennelse i tenner og bein. Videre er brudd i underkjeven ikke uvanlig, men kan behandles relativt bra. Andre hyppig forekommende sykdommer i underkjeven manifesterer seg mindre i området av selve beinet, men snarere ved den temporomandibulære leddet.
Overdreven og / eller feil belastning på leddet kan føre til utvikling av en såkalt kjevelås eller en kjeveklemme. Uttrykket “trismus” refererer til en begrenset eller ufullstendig åpning av munn. I de fleste tilfeller er en sammentrekning av tyggemuskulaturen årsaken til forekomst av en lås.
I tillegg kan lokale betennelsesprosesser i tyggemuskulaturen føre til forekomst av a lås. Berørte pasienter rapporterer om problemer med å åpne munn, underkjeven kan bare senkes minimalt i den temporomandibulære leddet og under alvorlig smerte. Mandibular lås som en sykdom i underkjeven behandles av passiv stretching øvelser.
I mange tilfeller tar denne terapimetoden flere uker og er veldig ubehagelig for den berørte pasienten. I motsetning er sykdommen i underkjeven kjent som mandibular lockjaw preget av manglende evne til å lukke kjeven. Som et resultat kan ikke tannradene lenger monteres ordentlig.
Mulige årsaker til forekomst av en lockjaw er luxations av den temporomandibulære leddet, brudd i leddområdet hode og patologiske endringer i beinstrukturen. Den klart vanligste årsaken til utviklingen av dette kliniske bildet er overdreven munn åpner mens du gjesper eller biter i et eple.
