Fibulært brudd, malleolært brudd, bimalleolært brudd, trimalleolært brudd, Weber brudd, brudd på fibula, brudd i ytre ankel,
Definisjon
Ankel brudd som den ytre ankelen brudd er brudd på ankelleddet gaffel med varierende grad av uttalt brudd. Både det indre og det ytre ankel kan bli påvirket. Med 10 % av bruddene er de den tredje vanligste brudd hos mennesker.
I mer enn 80 % av tilfellene ytre ankelbrudd er resultatet av en traumatisk dislokasjon (subluksasjon/dislokasjon) av ankelbenet fra ledddannende ankelgaffel, hovedsakelig forårsaket av et falskt skritt eller fall (ankelskade). En direkte voldelig påvirkning som årsak er sjelden. Avhengig av fotposisjonen i skadeøyeblikket og størrelsen på kraften som påføres, oppstår forskjellige skademønstre (se klassifikasjoner).
Symptomer
Det ytre ankel brudd er den vanligste skaden på øvre ankelledd. Symptomene forårsaket av ytre ankelbrudd (brudd) er i utgangspunktet avhengig av type skade og strukturene involvert i ankelen. På den ene siden er det viktig å skille i hvilken høyde bruddet ligger.
Ved å gjøre dette orienterer legen seg på ligamentet som til slutt holder de to anklene sammen. På den annen side kan ethvert brudd i den ytre ankelen også involvere leddbånd eller, mer sjelden, bein på den indre ankelen, som kan være overstrukket eller revet. Typiske symptomer er hevelse med rødhet eller blåmerker på den berørte foten, smerte når du tråkker på foten eller tar på ankelen. Det kan være en begrensning av bevegelsen eller en fullstendig manglende evne til å legge vekt på foten i det hele tatt med en mulig ustabil følelse. I noen tilfeller kan et brudd i den ytre ankelen føre til feilposisjonering av leddet eller føleforstyrrelser på det berørte området.
Begrepsforklaring
- Malleolært brudd = ytre eller indre ankelbrudd
- Bimalleolært brudd = ytre og indre ankelbrudd
- Trimalleolar fraktur = ytre og indre ankelbrudd pluss fraktur av bakre kant av tibia (bakre Volkmann-trekant)
Klassifisering
Den vanligste klassifiseringen av ankelbrudd / fibulabrudd i daglig klinisk praksis er den ifølge Danis og Weber (Weber 1966). Det refereres utelukkende til fibulas bruddhøyde i forhold til syndesmosen: Dersom ikke bare ytre ankel er påvirket av bruddet, skilles det i klinisk daglig praksis mellom
- Bimalleolært brudd
- Trimalleolært brudd
- Finmalte frakturer: Ødeleggelse av beinet ankelleddet med involvering av indre og ytre ankel og tibial pilon (tibial tibia). – Weber A: Brudd på tuppen av ytre ankel under syndsmosen.
Syndesmose alltid intakt. – Weber B: Brudd i ytre malleolus på nivå med syndesmosen. Syndesmose for det meste skadet, men ikke nødvendigvis med resulterende ustabilitet i ankelgaffelen.
- Weber C: Fraktur av lateral malleolus over syndesmosen. Syndesmose revet alltid med resulterende ustabilitet i ankelgaffelen. Med AO-klassifiseringen kan alle bruddformer av ankelleddet klassifiseres nøyaktig: A-fraktur: ankelbrudd under syndesmosen B-fraktur: ankelbrudd på nivå med syndesmosen C-fraktur: ankelbrudd over syndesmosen Klassifiseringen iht. Lauge-Hansen (1950) skiller 4 typer dislokasjonsbrudd, med hensyn til fotens posisjon på ulykkestidspunktet, samt retningen og omfanget av den påførte kraften:
- A1 Enkelt utvendig ankelbrudd
- A2 Eksternt og indre ankelbrudd
- A3 Eksternt og internt ankelbrudd med postero-medialt brudd
- B1 Enkelt utvendig ankelbrudd
- B2 Eksternt og internt ankelbrudd
- B3 Eksternt og internt ankelbrudd med posterolateralt brudd (Volkmanns trekant)
- C1 Enkel diafysisk fibulær fraktur
- C2 Diaphyseal fibulafraktur, multifragmentert
- C3 Proksimal fibulafraktur
- Supinasjon-adduksjonsbrudd (bøyer seg over ytterkanten av foten)
- Pronasjonsabduksjonsbrudd (bøying over den indre kanten av foten = mindre hyppig)
- Supinasjons-eversjonsbrudd (2/3 av alle frakturer) = skademekanisme som ved avrevet leddbånd
- Pronasjonseversjonsbrudd
