De tics forekommer ofte flere ganger om dagen, selv om antall, alvorlighetsgrad, type og plassering også kan endres. I noen tilfeller forsvinner de i mellom i en lengre periode. De øker ofte i løpet av stresset, spenning og sinne, men også under gledelig spenning. De kan holdes i sjakk i begrenset grad av de fleste Tourettes pasienter, men dette betyr vanligvis bare at forekomsten deres skyves ut, men ikke forhindres.
Første symptomer vanligvis i barndommen eller ungdomsårene
Sykdommen begynner nesten alltid i barndom eller ungdomsår, vanligvis rundt syv eller åtte år. Ofte er de første tegnene milde ansiktsstikker som puckering av hjørnet av munn, blinkende eller skjelving av øynene. Alvorlighetsgraden av tics har en tendens til å øke til puberteten, hvoretter de - i omtrent 70 prosent av tilfellene - avtar eller forsvinner helt. Forløpet av sykdommen varierer imidlertid sterkt fra tilfelle til tilfelle og tillater ikke en forutsigelse av den videre prognosen. De fleste av de berørte lider imidlertid bare av en ganske mild form.
Mange mennesker med TS viser flere atferdsproblemer. Ganske typisk er på den ene siden uforholdsmessig hyppig forekomst av oppmerksomhetssvikt syndrom og på den andre siden tvangsmessig eller ritualistisk atferd, kombinert med perfeksjonisme. Noen barn har læring vanskeligheter, og depresjon og søvnforstyrrelser kan også forekomme. På den annen side er det noen som lider av TS som kombinerer deres trang til å bevege seg med spesielt god reaktivitet og er dermed veldig vellykkede i passende idretter eller lignende. Imidlertid er det uklart i hvilken grad dette forekommer oftere enn i gjennomsnittsbefolkningen.
Hvordan utvikler sykdommen seg?
Den eksakte årsaken til TS er fremdeles ikke klar. Imidlertid antas det nå at det er en lidelse i området av visse nerveceller i hjerne kalt basale ganglia, som har viktige roller i utformingen av bevegelsesmønstre. For riktig funksjon er de avhengige av transmitterstoffer, såkalte nevrotransmittere, spesielt dopamin, men også serotonin og andre. Hvis metabolismen deres forstyrres, er det en ubalanse i bevegelseskontroll. Forresten, Parkinsons syndrom er et eksempel på en annen sykdom som er basert på en slik lidelse.
Forskere er enige om at det er en arvelig så vel som en ikke-arvelig form for TS. Hvis foreldre, søsken eller andre pårørende blir berørt, øker sannsynligheten for å utvikle TS. Gutter har opptil fire ganger større sannsynlighet for å bli berørt enn jenter. Imidlertid er genetiske endringer alene sannsynligvis ikke tilstrekkelig for at sykdommen skal bryte ut; andre faktorer - som ennå ikke er kjent - som miljøpåvirkninger eller infeksjoner må først samhandle med den arvelige disposisjonen. Hva som utløser den ikke-arvelige formen er foreløpig ukjent.
