Mennesket hjerne er en av de mest komplekse strukturene i hele universet og stiller fortsatt store gåter for forskere. En del av dette vidunder av naturen er den såkalte amygdalaen, hvis funksjon har vært viktig for menneskets overlevelse siden uminnelige tider.
Hva er amygdala?
Amygdala er en del av det menneskelige hjerne. Navnet kommer fra det greske ordet for mandel, amygdale, og ble valgt fordi de to aktuelle områdene i hjerne ligner på to mandelkjerner. Derfor blir de mindre ofte referert til som corpus amygdaloideum, eller mandelkjernekompleks.
Anatomi og struktur
Amygdala er en del av det limbiske systemet og ligger i den fremre delen av den temporale lappen. Den består av to lignende kjernefysiske områder som ligger like foran hippocampus, nær halen av caudatkjernen og det underordnede hornet i sidekammeret. Siden amygdala også inkluderer et lite stykke av hjernebarken, er det effektivt et overgangsområde mellom hjernebarken og kjerneområdet til den menneskelige hjerne. Amygdala kan deles inn i tre forskjellige soner: det basolaterale komplekset der de tre kjernekjernen lateralis, kjerne basalis så vel som kjernen basolateralis er lokalisert, den sentromediale kjernegruppen med kjernen sentral og kjerne medialis, og den kortikale kjernegruppen, der kjernen corticalis er lokalisert. Disse kjernene er sammenkoblet og samhandler med hverandre gjennom en rekke nervefibre. I tillegg er amygdalaen også knyttet til hjernestammeden hypothalamus ligger i diencephalon, og basale ganglia.
Funksjon og oppgaver
Hovedfunksjonen til amygdala er generering og bearbeiding av angst, samt tilhørende fysiske reaksjoner. For eksempel viser det seg ansvarlig for at hjerteslag i farlige situasjoner øker dramatisk og pusten stopper. Den typiske vinkingen som oppstår når en fryktelig eller skremmende situasjon plutselig oppstår, utløses også av forbindelsen mellom amygdala og hjernens motoriske system. Gjennom sin tilknytning til hypothalamus, er det også ansvarlig for å signalisere til sistnevnte behovet for å øke adrenalin produksjon i binyrene. Adrenalin forbereder kroppen for en kamp eller flukt fra overhengende fare. Prosesser som ikke er nødvendige for dette, for eksempel fordøyelse, blir deretter kort innskrenket for å gi energi til viktigere funksjoner som sirkulasjonssystem. Samtidig behandler amygdala følelsene som er utviklet av frykt, og sørger for at informasjon eller hendelser som er opplevd er knyttet til følelser. Dette spiller også en viktig rolle i den emosjonelle klassifiseringen av ansiktsuttrykk. Dermed behandler amygdala ytre stimuli og de resulterende fysiske reaksjonene. Amygdala kan også forsterke visse følelser som frykt eller sinne og er involvert i (gjen) gjenkjenning av tidligere erfarne situasjoner. Traumatiske opplevelser lagres i amygdalaen og sammenlignes kontinuerlig med dagens situasjoner. Når en lignende situasjon oppstår, utløses deretter de fysiske og hormonelle reaksjonene som er beskrevet. Uten amygdalaen kan verken frykt eller aggresjon utvikle seg, og farene kan ikke lenger vurderes, en av de viktigste overlevelsesstrategiene for menneskelig evolusjon. Selv om dette riktignok blir mindre og mindre viktig i den moderne verden, siden dagens liv ofte har lite til felles med tidligere tiders kamp for å overleve.
Sykdommer
Amygdala spiller en viktig rolle i en rekke angst- og panikklidelser. For eksempel stammer mange fobier, dvs. frykt for visse ting eller situasjoner, fra funksjonsfeil i amygdalaen, som feilaktig oppfatter disse tingene som en trussel og sender tilsvarende signaler til organismen. I denne sammenheng kan det imidlertid forekomme en generalisering av situasjonene som oppfattes som farlige, slik at de fysiske og mentale symptomene på angst, som f.eks. kvalme eller få panikk, vises helt uventet og plutselig. Dette tilstand utløses av en overstimulering av amygdalaen, som da nesten vilkårlig anser situasjoner som farlige som objektivt sett ikke er, og får de berørte til å oppleve angst uten noen åpenbar grunn. Dette er fordi symptomene ofte utløses ubevisst, dvs. uten at det er virkelig merkbart minne av den traumatiske hendelsen. Situasjonene som føre til utløsningen av panikkreaksjonene blir på teknisk språk referert til som triggere. Mangel på funksjon av amygdala kan også føre til en rekke andre symptomer. Disse inkluderer minne lidelser, autisme, narkolepsi, depresjon eller posttraumatisk stresset uorden. I det ekstremt sjeldne og genetiske Urbach-Wiethe-syndromet forkalkes amygdalaen. Berørte individer har derfor store vanskeligheter med å forstå den emosjonelle betydningen av ansiktsuttrykk, spesielt når disse uttrykker frykt. Generelt kan de gjøre lite med frykten. Dermed er de verken i stand til å føle frykt, eller å beskrive den eller å gjenkjenne den hos andre mennesker. Denne mangelen på angst gjør det ofte vanskelig for dem å ta de riktige beslutningene i kritiske eller farlige situasjoner, noe som er en stor fare for dem. I en tid da psykiske sykdommer øker i den vestlige verden, spiller detaljert forskning om amygdala en stadig viktigere rolle. Som en region i hjernen som er viktig for utvikling og bearbeiding av angst, har den en nøkkelrolle i søket etter nye og effektive behandlinger for Angstlidelser og ulike former for depresjon.
