Ansiktsskalle | Hodeskalle

Ansiktsskalle

Ansiktsbehandling skull er dannet av følgende bein: Beina i ansiktet skull danne grunnlaget for ansiktet vårt, og dermed bestemme i stor grad hvordan vi ser ut. Mens forholdet mellom hjerne til ansiktsbehandling skull er fortsatt omtrent 8: 1 hos nyfødte, er det bare ca 2: 1 hos voksne.

  • De delene av frontbenet som har en involvering i øyehulen,
  • Det sammenkoblede zygomatiske beinet (Os zygomaticum),
  • Den opprinnelig i par satt på overkjeven (Maxilla),
  • Det parede intermaksillære beinet (Os incisivum),
  • Den uparrede underkjeven (Mandibula),
  • Det parrede nesebeinet (Os nasale),
  • Det sammenkoblede nesekonkabenet (Os conchale),
  • Det sammenkoblede tårebenet (Os lacrimale),
  • Det parrede palatinbenet (Os palatinum),
  • Det uparede plogskårbenet (Vomer) og
  • Det uparede etmoidbenet (Os ethmoidale).

Skallenes base

De bunnen av skallen beskriver en del av hjerne hodeskalle (neurokranium). I motsetning til ansiktsskallen (Viscerocranium), omgir hjerneskallen direkte hjerne og oppfyller dermed en viss beskyttende funksjon. De bunnen av skallen er nå den nedre delen av denne hjerneskallen, den er dannet av flere benete deler.

Sphenoidbenet (Os sphenoidale), det temporale beinet (Os temporale), frontbenet (Os frontale), etmoidbenet (Os ethmoidale) og det occipitale beinet (Os occipitale) deltar i strukturen. Imidlertid, den bunnen av skallen skal ikke forestilles som en flat struktur, fordi den på grunn av den valnøttlignende formen på hjernen kan deles i tre groper. Den fremre kraniale fossaen (Fossa cranii anterior) er lengst fra ansiktet, den bakre kraniale fossaen (Fossa cranii posterior) ligger i occipital regionen, og en medial cranial fossa (Fossa cranii media) ligger nøyaktig mellom den fremre og bakre kranialen fossa.

Hver av disse gropene har karakteristiske hull (foramina). Disse hullene fungerer som passeringspunkter for forskjellige nerver, arterier og vener. I tillegg kan hver fossa tildeles en hjerneseksjon.

Den fremre kraniale fossa (Fossa cranii anterior) inneholder hovedsakelig den fremre delen av hjernen (frontallappen) og luktens nerve, noe som er viktig for luktesyn. Den er dannet av frontbenet (Os frontale), deler av etmoidbenet (Os ethmoidale) og seksjoner av sphenoidbenet (Os sphenoidale). Den midterste kraniale fossaen (Fossa cranii media) er hovedsakelig begrenset av sphenoidbenet og temporal bein, den inneholder hovedsakelig den laterale delen av hjernen (temporal lobe) og hypofyse. Den inneholder de fleste passasjepunktene, og dermed har den mediale fossa også flest forbindelser til andre hulrom i den benete skallen.

De viktigste forbindelsene er: Den bakre delen av kranialbasen, dannet av den bakre fossa (Fossa cranii posterior), er begrenset av deler av det temporale beinet og det occipitale beinet. I denne delen av hodeskallen kan ytterligere små forsenkninger sees. I disse depresjonene lillehjernen og venøse utløpskanaler (sinus) er lokalisert.

Innenfor fossilens bakre fossa er det hovedsakelig forbindelser til øret (via porus acusticus internus) og til ryggmarg (via foramen magnum). Både auditive og vestibular nerver å nå det indre øret via porus acusticus internus. Foramen magnum ligger helt i occipital bein og representerer den viktigste forbindelsen mellom hjernen og ryggmarg, fordi både den utvidede hjernestammen sammen med hjernehinnene og stiene som leverer ryggmarg passere gjennom denne åpningen i hodeskallen.

Basert på de anatomiske forholdene som nettopp er forklart, er det mulig å forstå hvorfor a brudd av hodeskallen kan klassifiseres som livstruende. Vold, hovedsakelig i løpet av trafikkulykker, forårsaker brudd i fremre, midtre og i sjeldne tilfeller også på skallenes bakre fossa. Hyppige symptomer er alvorlige hodepine, oppkast, utslipp av blod og cerebrospinalvæske (brennevin) fra nese eller ører og bevissthetsforstyrrelser.

  • Canalis opticus (mellom bunnen av hodeskallen og øyehulen), det er her synsnerven (nervus opticus) og arterien som forsyner øyehulen og selve øyet (arteria ophthalmica) går.
  • Superior orbital sprekk (mellom bunnen av hodeskallen og øyekontakten), gjennom hvilken hovedsakelig øyemuskelen nerver (okkulomotorisk nerve, trochlear nerve og abducens nerve) og den sensitive nerven i øvre halvdel av ansiktet (oftalmisk nerve) passerer.
  • Foramen rotundum (mellom bunnen av hodeskallen og den dorsale fossaen), gjennom hvilken maxillary nerve passerer.
  • Foramen ovale (fører stier fra hodeskallebunnen ut av skallen) med mandibularnerven (nervus mandibularis).