I følge en nylig undersøkelse fra den private Helse Forsikring i Tyskland (PKV), mer enn en av tre tyske borgere har en sykepleiesak i sitt personlige miljø. I tillegg til å gi god omsorg for pleietrengende, er det viktig at omsorgsfulle pårørende tar seg fri.
Langtidsomsorgsforsikring i Tyskland
Å sørge for pleietrengende mennesker vil være en stor utfordring. Nettstedet til det tyske forbundsdepartementet Helse (BMG) skisserer historien om langtidsomsorgsforsikring i Tyskland. Langtidsforsikringsforsikring ble etablert som en uavhengig gren (5. pilar) i sosialforsikringssystemet 01. januar 1995. Det er den yngste grenen av sosialforsikring. Langtidspleieforsikring er en obligatorisk forsikring for alle personer som er forsikret under både lovpålagte og private Helse forsikringsordninger. Hver person som er registrert i en lovpålagt helseforsikring, er dermed automatisk forsikret i den sosiale langtidsforsikringen. Personer med privat helseforsikring må tegne privat langtidsforsikring. Kostnadene ved langtidsomsorgsforsikring finansieres av trygdeavgift, hvorav halvparten betales av arbeidstakeren og halvparten av den respektive arbeidsgiveren. Det er forskjellige omsorgsnivåer, som er basert på mengden hjelp som trengs.
Behov for langvarig omsorg økende i Tyskland
Mennesker i Tyskland blir eldre og eldre. Den demografiske utviklingen har en enorm innvirkning på alle samfunnets områder og fører til økende økonomiske byrder for sosiale forsikringssystemer. For langtidsomsorgsforsikring, jo eldre befolkningen, jo høyere vil antallet pleietrengende bli. Mennesker er pleietrengende hvis de er avhengige av hjelp til å utføre vanlige og regelmessige aktiviteter i det daglige i større eller større grad på grunn av en fysisk, psykisk eller psykisk sykdom eller funksjonshemning. I denne sammenheng refererer permanent til en periode på minst seks måneder. I Tyskland er det spådd at antall demens tilfeller vil øke betydelig de neste årene. I et 2014-informasjonsark, den tyske Alzheimers Foreningen spår at antall demens lider, for tiden 1.5 millioner, vil dobles i løpet av de neste 30 årene. Mennesker med behov for omsorg kan bestemme om og i så fall hvordan og fra hvem de vil motta hjelp. De kan velge om de vil bli tatt vare på av profesjonelle spesialister, for eksempel i syke- og aldershjem, eller om de i stedet ønsker å få pleiepenger, som de kan videreformidle til familiens omsorgspersoner. Langtidspleieforsikring dekker ofte ikke alle pleiekostnadene, og pleietrengende eller deres familier må sørge for den resterende finansieringen. Et permanent behov for omsorg betyr ofte stor fysisk og psykisk belastning for alle de berørte, i tillegg til den økonomiske belastningen. De omsorgsfulle pårørende vil naturligvis at de nærmeste blir tatt godt vare på, men samtidig er det viktig at de selv også tar seg fri samt nødvendig rehabilitering og forebyggende målinger etter sykdommer eller operasjoner eller for forebyggende formål. Noen fasiliteter, som Bad Bocklet Rehabilitation and Prevention Center i Bayern, gir familiens omsorgspersoner muligheten til å ta rehabiliteringen målinger mens det pleies behov for pleiemedlem i løpet av behandlingsperioden. Omsorg for den pleietrengende er gitt av sykepleiere. Det er flere muligheter: familiepleieren kan gå til rehabilitering alene, mens omsorgen for familiemedlemmet blir realisert på bostedet. Et annet alternativ er å plassere den pleietrengende på et sykehjem som samarbeider med rehabiliteringssenteret og ligger i umiddelbar nærhet. Hvis separasjon ikke er mulig eller ønskelig, kan begge personer innkvarteres i rehabiliteringssenteret. Omsorgspersonen kan også lære spesielle sykepleieaktiviteter, som f.eks sårpleie, på den pleietrengende, hvis ønskelig. Et annet alternativ er felles rehabilitering med aktiv deltakelse, der familiens omsorgsperson fullfører et rehabiliteringsprogram ved geriatrisk klinikk i tillegg til sin egen rehabilitering. Dette kan være nyttig hvis geriatrisk rehabilitering kan forbedre omsorgssituasjonen.
Innføring av et nytt konsept med behov for langvarig omsorg
I november 2006 opprettet det tyske føderale helsedepartementet et rådgivende utvalg for å gjennomgå definisjonen av behovet for langtidsbehandling. I 2009 publiserte rådgivningsorganet to rapporter rettet mot et nytt konsept med behov for omsorg. I følge disse rapportene er det ikke lenger fokus på tiden som kreves for individuell omsorg målinger, men på graden av en persons uavhengighet. Siden rapportene ikke ga mange svar på den spesifikke introduksjonen, ble ekspertrådgivningsrådet om den spesifikke utformingen av en ny definisjon av behovet for omsorg i desember 2011 gitt i oppdrag å avklare de ubesvarte spørsmålene. Denne komiteen la fram en rapport i juni 2013. Hovedfunnet i rapporten er at den nye definisjonen av behovet for omsorg bør utvides. Dette ble gjort ved å inkludere de forskjellige atferdene og de resulterende problemene som er vanlige i psykiske og psykiske sykdommer, spesielt blant mennesker som lider av demens. Fokuset er på begrenset uavhengighet på grunn av tap eller begrensning av kognitive og kommunikative evner. Til nå er ikke disse aspektene tatt tilstrekkelig i betraktning - dette skal endres de neste årene. Som en del av vurderingsprosedyren skal tiltakene knyttet til den nye definisjonen av behovet for langvarig omsorg testes i modellprosjekter for å fastslå deres egnethet til daglig bruk og deres innvirkning, slik BMG forklarer på dette punktet. Først skal vurdererne av legetjenesten til helseforsikringen (MDK) opplæres, og fra sommeren 2014 vil totalt 4,000 vurderinger bli gjennomført landsdekkende. I en innledende studie vil 2,000 vurderinger bli utført i omsorgsanlegg og i hjemmehjelp - av omsorgspersoner eller familiepleiere. Fokus vil være på spørsmål knyttet til utformingen av de spesifikke prosessene som er involvert i implementeringen av den nye definisjonen av behovet for langvarig omsorg og med hensyn til aksept blant de forsikrede, samt funn og aktuell informasjon om antall og distribusjon i de nye omsorgsnivåene. Den andre studien fokuserer på omsorgskravene til de nye omsorgsnivåene i innleggelser. Rundt 2,000 pleietrengende fra 40 sykehjem over hele Tyskland vil bli vurdert. Målet her er å bestemme tiden det tar for omsorgstjenester i de respektive omsorgsnivåene, slik at bedre omsorg kan gis i fremtiden.
