Applied Behavior Analysis er det engelske navnet for Applied Behavior Analysis. Dette refererer til en psykoterapi prosedyre som brukes til å behandle autistiske lidelser.
Hva er anvendt atferdsanalyse?
Applied Behavior Analysis (ABA) står for anvendt atferdsanalyse. Det som menes med dette er en terapi metode for behandling autisme spektrumforstyrrelser. Det innebærer anvendelse av vitenskapelige atferdsprinsipper for å styrke pasientens karaktertrekk og redusere pasientens problemer forårsaket av autisme. Grunnlaget for Applied Behavior Analysis ble blant annet lagt av den amerikanske psykologen BF Skinner (1904-1990). Imidlertid den første applikasjonen til barn som lider av autisme var av Ivar Lovaas tidlig på 1960-tallet. Mens han forsket på University of Los Angeles, fant legen det intensivt atferdsterapi gagnte autistiske barn. Gjennom hans terapi, Lovaas prøvde å gi autistiske barn et miljø som fostret læring. På 1980-tallet ga han ut en bok om effektiviteten av behandlingen. Også på 1980-tallet utviklet flere psykologer et konsept med å lære autistiske barn basert på BF Skinners teori om verbal oppførsel. Over tid økte de effektiviteten i den anvendte atferdsanalysen. I moderne tid kalles metoden ABA med verbal oppførsel (ABA / VB). På denne måten begrepet Lovaas terapi ble også erstattet av Applied Behavior Analysis.
Funksjon, effekt og mål
Anvendt atferdsanalyse er en psykoterapi basert på operant kondisjonering. Denne tilnærmingen er ment å redusere pasientenes autistiske atferd. Målet er å gjøre den autistiske personen mer utdannelig og lettere å lære. Familien til det autistiske barnet kan lindres med denne prosedyren. ABA gjør det mulig for den autistiske personen å ha positiv sosial atferd og etablere relasjoner med andre mennesker. Anvendt atferdsanalyse klassifiserer personen som et blankt papir så å si det som kan fylles med innhold. Den problematiske oppførselen til autister kan begrenses og til og med slettes ved hjelp av prosedyren, slik at pasienten får nytt innhold som er ønsket. Tilhengere av ABA-terapi refererer til denne prosedyren som "sletting" eller "formatering." ABA-terapi begynner med gradvis undervisning i målbar atferd. Dette betyr at atferd som er vanskelige for autistiske barn å lære, er delt inn i mange små seksjoner. På denne måten læres de trinn for trinn slik at de til slutt lærer kommunikasjon og sosiale ferdigheter. I den innledende fasen av Anvendt atferdsanalyse leveres instruksjon i 1: 1 situasjoner. Dette lar barna lære av hverdagslige situasjoner. Opprinnelig gis det hjelp for å hjelpe dem med å fullføre oppgaver. Senere blir ikke assistansen gitt. For å forsterke de nyopplærte ferdighetene og atferdene brukes ulike forsterkende konsekvenser. Hva disse er, avhenger av det enkelte barn. For eksempel kan de være primære forsterkere som snacks, aktiviteter som å spille ball, sykle, svømming, å hoppe på en trampoline eller svinge, og ting som videoer, datamaskiner, musikk eller bøker. Derfor er det viktig å finne ut hvilke forsterkere barnet reagerer på. Det er også viktig at barnet trives læring og blir etter hvert motivert til å lære nye ting på eget initiativ. I tillegg skal barnet lære i forskjellige situasjoner. Og dermed, læring situasjoner kan oppstå innenfor barnets egne fire vegger, for eksempel på barnets rom, på badet eller på kjøkkenet, men også i hagen, på lekeplassen eller i supermarkedet. Ferdigheter generaliseres slik at de har funksjonell betydning for barnet. Bare når barnet er i stand til å bruke ferdighetene gjentatte ganger med forskjellige materialer og mennesker, har han eller hun virkelig fordel av det han eller hun har lært. Et annet viktig aspekt av anvendt atferdsanalyse er atferdsanalyse. Her analyserer terapeuten variabler som fremmer upassende oppførsel hos barnet, for eksempel raserianfall, gråt, aggresjon og rennende Målet er å endre faktorene som opprettholdes og påpeke passende alternativer. I prosessen lærer barnet hvordan man kan uttrykke sine ønsker riktig, dvs. gjennom tale eller bevegelser. I Tyskland fikk anvendt atferdsanalyse lite oppmerksomhet i lang tid. Det er først de siste årene at terapimetoden har fått mer oppmerksomhet. Dermed er ABA nå også anerkjent i dette landet som et teoretisk grunnlag for behandling av autisme.
Risiko, bivirkninger og farer
Risiko og komplikasjoner er ikke forbundet med anvendt atferdsanalyse. Imidlertid har det nylig vært hyppigere kritikk av terapimetoden, blant annet fra mennesker som selv er rammet av autisme. Kritikerne av ABA-terapi uttaler at det er en klassisk kondisjonering, slik at suksessen er tvilsom. For eksempel må autister tåle uønsket berøring. Imidlertid overstyrer anvendt atferdsanalyse altså autonomien til en funksjonshemmet person. Øyekontakt er også veldig anstrengende for autister og noen ganger også assosiert med smerte. Presset som ABA-terapi legger på barn, vil ofte føre til at de blir mer sårbare for voldelige situasjoner og ikke sjelden hjelpeløse i møte med dem. Således, som en del av terapien, lærer den autistiske personen at hans eller hennes nei ikke betyr noe.
