En persons bevegelse er påvirket av forskjellige mentale prosesser som konsentrasjon eller følelsesmessighet. Denne årsaksinteraksjonen kalles psykomotorisk aktivitet.
Hva er psykomotorisk terapi?
Begrepet "psykomotorisk" omfatter enhet av motoriske og mentale prosesser, og begrepet "psykomotorikk" beskriver fremme av utvikling ved hjelp av bevegelse, som blir stadig mer utbredt i dag. Det er forskjellige skoler for psykomotrisitet som understreker samspillet mellom psykologisk erfaring og utvikling av persepsjon og motoriske ferdigheter. De enkelte skolene representerer forskjellige antagelser om hvordan nedsatt bevegelse kan utvikle seg. Disse begrepene forfølger forskjellige vektlegginger og er også oppsummert under begrepene mototerapi, motopedikk, motopedagogikk, bevegelse terapi eller bevegelsespedagogikk. Den grunnleggende antagelsen om psykomotrisitet er at utviklingen av personligheten alltid skal forstås helhetlig. Dette betyr at fysiske og psykologiske områder er sammenkoblet og bevegelsesopplevelser alltid må forstås som selvopplevelser. For eksempel sier en persons holdning alltid noe om hans eller hennes mentale tilstand. Dette gjelder også barn: bevegelser har ikke bare innflytelse på motoriske ferdigheter, men påvirker også deres oppfatning av egne evner. Spesielt hos barn er rasjonelle, emosjonelle og mentale prosesser veldig sterkt forbundet. Dermed uttrykkes følelser også gjennom bevegelse, noe som for eksempel gjør bevegelsesspill mye lettere å kontakte barn. Begrepet "psykomotorisk" omfatter derfor enhet av motoriske og mentale prosesser, og begrepet "psykomotorikk" beskriver fremme av utvikling ved hjelp av bevegelse, som blir stadig mer utbredt i dag. Ernst Kiphard anses å være forfaren til psykomotrisitet, hvis sportsprogrammer for aggressive barn og barn med atferdsproblemer hadde en positiv effekt på deres emosjonelle utvikling. I følge Kiphard skyldes motoriske abnormiteter hos barn som lider av atferdsproblemer minimal hjernedysfunksjon. Dette resulterer i underskudd i bevegelses- eller persepsjonsområdet og deretter hyperaktivitet, motorisk rastløshet, konsentrasjon forstyrrelser eller hemmet atferd. I følge Kiphard er det imidlertid mulig å stabilisere og harmonisere personligheten til barn og unge gjennom motorisk aktivitet. For eksempel brukte Kiphard trampolinen til å trene samordning og bevegelse.
Funksjon, effekt og mål
Imidlertid ble Kiphards konsept ansett for å være underskuddsrettet og til slutt utviklet seg, og brakte barnets synspunkt på spissen. Nye tilnærminger dukket opp, for eksempel den barnesentrerte tilnærmingen i følge Meinhart Volkamer eller Renate Zimmer. Denne tilnærmingen ligner Virginia Axlines spill terapi og er ment å gi barn en sosial opplevelse samt et rom for bevegelse, slik at de lærer å uttrykke og overvinne problemene sine gjennom bevegelse. Bevegelsesopplevelsene er bare litt kontrollerte og tar sikte på å styrke barnas selvkonsept. Den kompetansebaserte tilnærmingen hevder at barn som lider av bevegelsesforstyrrelser også utvikler psykologiske problemer for å kompensere for mangelen på bevegelsesatferd. For eksempel forstår den kompetanseorienterte tilnærmingen aggressivitet som et uttrykk for et problem i motorområdet. I denne sammenheng kan psykomotrisitet bidra til å deretter bygge opp bevegelseskompetanser. Jürgen Seewald er derimot en representant for den forståelsesmessige tilnærmingen til psykomotrisitet. Han utviklet såkalte forhold eller kroppstemaer til barna, ved hjelp av hvilken årsaken til problemene kan gjenkjennes. I en psykomotorisk setting kan disse vanskelighetene deretter behandles og overvinnes. Marion Esser representerer en tilnærming som er dybdepsykologisk orientert. For henne er bevegelse også indre bevegelse, med Gestaltpsykologi, utviklingspsykologi og psykoanalyse som teoretiske grunnlag. Systemisk psykomotrisitet forstår psykomotorisk utvikling som en tilpasning til det respektive sosiale miljøet. Følgelig må mellommenneskelige forhold også undersøkes og behandles hos barn som lider av motoriske abnormiteter. De forskjellige tilnærmingene til psykomotrisitet brukes hovedsakelig i barne- eller ungdomspsykiatri. Bruken av den respektive psykomotiske skolen avhenger av at psykomotrikeren utfører arbeidet. Målet er å oppnå en så helhetlig tilnærming som mulig for å kunne tilby barna og unge hjelp på et relativt bredt nivå. Psykomotoriske terapier blir ofte betalt av Helse forsikringsselskap. De utføres hovedsakelig i psykomotorisk praksis, men elementer av dem finnes også i arbeidet med logopeder, ergoterapeuter eller fysioterapeuter. Det finnes også tilbud i barnehager og innen skolesport, men psykomotrisitet brukes også i spesialundervisning og utbedring, der barn og ungdommer med fysiske, psykiske eller emosjonelle funksjonshemninger blir ivaretatt. Disse har ofte problemer innen kognisjon, kommunikasjon, følelser, motoriske og sensoriske funksjoner, som kan påvirkes positivt av psykomotorisk målinger. I mellomtiden er det også mange forskningsresultater som viser hvor viktig persepsjon og bevegelse er for tidlig barndoms utvikling, spesielt innen områdene kognisjon, sosial atferd, språkutvikling og følelsesmessighet. I psykomotrisitet brukes for eksempel utstyr som rullebrett, balanserende gyroskop eller pedalbåter. Disse adresserer balansere og er veldig egnet for markedsføring av barn med utviklingsproblemer. Måten barna oppdager utstyret på er veldig viktig. Viktige innhold i psykomotrisitet er derved:
- Selv- og kroppsopplevelser som fysisk uttrykk eller sanseopplevelser.
- Materielle opplevelser og læring om bevegelsen
- Sosiale opplevelser som kommunikasjon ved hjelp av bevegelse
- Regel spill med spilleregler tilpasset en bestemt situasjon.
Risiko, bivirkninger og farer
Psykomotorisk terapi utgjør ingen farer, men tar sikte på å fremme barn så tidlig som mulig for å redusere risikoen for eventuelle forstyrrelser eller lidelser. I prosessen bør barns ferdigheter styrkes og risikofaktorer minimert.
