Biorytme: kronobiologien

Den biologiske klokken spiller en viktig rolle: den forteller kroppen vår når den kan være aktiv og når det er på tide å skifte ned et gir. Det påvirker kroppsfunksjonene våre - blod trykk, kroppstemperatur, hormon balansere.

Kontrollsenteret er en kjerne i vår hjerne - ikke større enn et riskorn. Det ligger på nivået med broen til nese over krysset (chiasme) av de visuelle banene, hvorfra navnet er avledet: suprachiasmatic nucleus, enklere: SCN. Det styres av hjerne funksjon og hormoner, og reagerer primært på forskjeller i lys som overføres til det av spesielle celler i netthinnen.

Usynkronisert

Det som pleide å være ganske enkelt å administrere, er i dag en konstant utfordring for vår indre klokke: enten natt- eller skiftarbeid, diskokvelder, langdistansefly eller tidsendringer om våren og høsten - dagene blir lengre på grunn av kunstig lys, livets rytmer samsvarer ikke lenger med lys og mørke eller endres igjen og igjen på kort varsel.

Midlertidig kan organismen kompensere for dette, men i det lange løp fører dette harde arbeidet til fysiske og psykiske lidelser. Hvis den individuelle daglige rytmen konstant blir ignorert, kan den føre å sove forstyrrelser, tap av ytelse og stemninger opp til depresjon, øker også risikoen for fysiske sykdommer.

Kronotyper: Av lærker og ugler

Et annet aspekt er at det finnes forskjellige tidstyper (kronotyper): "Lerkene" (tidlige stigerør) og "uglene" (morgengryper). De har forskjellige sove- og våketider og varierer i søvnvarighet. Hvis de hele tiden lever i strid med deres individuelle rytmer - for eksempel på grunn av stiv arbeidstid i skolen og yrkeslivet - øker også risikoen for problemer.

kronobiologi

Søvnforskere og tidsbiologer har i økende grad vært på sporet av disse forbindelsene de siste årene. Kronobiologi, som en tverrfaglig vitenskap, utforsker hvordan biorytmer og interne og eksterne (miljø) faktorer henger sammen og hvilke effekter vår livsstil har på Helse. Jo flere funn kronobiologien får, jo høyere blir stemmene for å gjøre hverdagens rytmer i skoler, næringsliv, sysselsetting og fritid så fleksible at vi ikke trenger å se bort fra vår indre klokke.