Storetåens ball er et funksjonelt viktig område på fotsålen. Det spiller en viktig rolle i fotens statikk.
Hva er ballen av stortåen?
Storetåens kule er et forstørret nedoverbøyd område på innsiden av fotsålen i området av metatarsophalangeal ledd. Det er en del av tåballen som en helhet, som imponerer som en tverrgående bule på fotsålen i området av forfot, og representerer den største enkeltregionen i dette systemet. Den består av 3 lag dannet av forskjellige vevsstrukturer. Den solide rammen i dybden er dannet av bein tilhører 1. mellomfot og metatarsophalangeal phalanx. Mellomlaget består av muskler og det ytre dannes av hud og den subkutane fettputen med deler av plantar aponeurosis. Dette skaper en samtidig myk, men likevel fast pute-struktur som kan absorbere og fordele krefter veldig bra. Storetåens ball representerer et viktig strategisk punkt for fotbuen. Den langsgående buen spenner over innsiden av fotsålen som en bue fra hælen til stortåen, akkurat som den tverrgående buen ender der, og kommer fra den lille tåen.
Anatomi og struktur
De metatarsophalangeal ledd av stortåen dannes av hode av de første mellomfot og bunnen av metatarsophalangeal ledd. To sesamoid bein er jevnlig funnet på undersiden av skjøten, og fullfører den benete understellet. Det neste laget er tre muskler som har sitt utspring i tarsal region eller ved mellomfot beinM. adduktorhalucis (storetåavtrekker), M. abductor halucis (storetåspreder) og Musculus flexor halucis brevis (liten stortåbøyer). Alle tre fester seg ved foten av tå proksimal falanks. De kjører over ett eller begge sesamoidben i området av første mellomfot hode, som på den ene siden avbøyer dem, men på den andre siden også gjør dem felles ansvarlige for buet av stortåkulen. Forlengelsen av plantar aponeurosis spenner over denne strukturen, en seneplate på fotsålen som danner et fast, men likevel mykt nettverk med det subkutane vevet og fettavleiringen som ligger mellom de to lagene. Sammen med det ytre hud, som gir lukking på utsiden, dannes et tykt lag med dempingsmateriale over muskler og bein.
Funksjon og oppgaver
Bollen til stortåen, sammen med den lille tåen og hælen, er et av de 3 kontaktpunktene i fotens buestruktur, som spiller en enormt viktig rolle i statikken til foten og stresset på skjøter over det. Den er konstruert på en slik måte at lasten som kommer til foten via den nedre bein er bufret og fordelt på mange bein. Dette holder vekttrykket til de enkelte delene lave. Storetåkulen er en viktig del av dette systemet fordi den er involvert i begge buene og må bære relativt mye belastning sammenlignet med andre områder av fotsålen under gange og stående. Det er også ansvarlig for absorpsjon og overføring av fotbevegelse. I løpet av rullende bevegelse under gange overføres kraften fra hælen via ytterkanten av fotsålen til ballet til den lille tåen og til slutt til ballen av stortåen. Derfra, sammen med stortåen, avtrykk av foten for svingen bein fase finner da sted. Strukturen med mykt vevspute som det ytre laget danner et ideelt dempingssystem for dette stresset, som sørger for at trykket ikke overføres for mye til de sensitive benete strukturer. Gjennom forbindelsen med plantar aponeurosis er storetåen involvert i avstivningssystemet på fotsålen, noe som er av stor betydning for stabiliteten til den langsgående buen og også proporsjonalt av den tverrgående buen. Spesielt adduktorhalucis-muskelen forsterker tverrbuen i det distale (langt fra kroppen) regionen med sine tverrfibre.
Sykdommer
Endringer i buekonstruksjon påvirker posisjonen til bein som ligger i stortåen. Slippfot, en senking av den langsgående buen, fører til at lagerflaten under fotsålen forskyves. Som et resultat kommer andre regioner av storetåen inn i trykksonen og er overbelastet. Smertefulle irritasjoner oppstår i bløtvevet eller beinene, og påvirker hovedsakelig de to sesamoidbenene. kjører spesielt idrettsutøvere klager oftere på slike klager, som blir referert til som sesamoiditt. En annen langsiktig konsekvens av den endrede leddposisjonen kan være artrose, som fører til avstivning av leddet. Dette fenomenet kalles hallux rigidus. Det forhindrer den siste fasen av rulling og endrer dermed gangmønsteret. Utflatingen av tverrbuen kalles splayfoot fordi mellomfotene beveger seg fra hverandre. Dette er synlig ved økt spredning av tærne. Dette påvirker spesielt den første metatarsalen, som tydelig kan bevege seg innover. På den ene siden fører hele prosessen til det faktum at hovedkontaktpunktene ikke lenger er plassert utelukkende på stortåen og på den lille tåen. Hodene til de andre mellomfotbenene synker og kommer også inn i trykksonen. Konsekvensene er ubehagelig smertefulle for disse beinene fordi de i utgangspunktet ikke er tilpasset disse belastningene. Storetåen er i utgangspunktet lettet. Prosessen ledsages imidlertid av en betydelig endring i de statiske forholdene. Forskyvningen av den første metatarsalen kan ha spesifikke konsekvenser for metatarsophalangeal leddet i stortåen. Leddposisjonen endres fordi leddoverflaten ved mellomfot hode beveger seg innover. Dette endrer også flexorens forløp sener som løper over skjøten. De glir utover og endrer retningen for trekk slik at de trekker stortåen utover, noe som resulterer i Hallux valgus. I ekstreme tilfeller kan denne prosessen utvikle seg til det punktet at stortåen trekkes under andre tå og holdes der. En annen konsekvens av benforskyvning er økningen av trykket i skoen på innsiden av ballen av stortåen, noe som forårsaker en smertefull ganglion å utvikle. Bruk av høyhælte sko kan akselerere utviklingen av Hallux valgus.
