Cilastatin: Effekter, bruksområder og risikoer

Cilastatin er et medikament som gis sammen med antibiotika imipenem for å forsinke den raske metabolismen av imipenem. Cilastatin er en av proteasehemmere. Det hemmer renal enzymet dehydropeptidase-I, som er ansvarlig for metabolisering imipenem.

Hva er cilastatin?

Cilastatin (kjemisk molekylformel: C16H26N2O5S) er en hvit til lysegul amorf pulver (cilastatin natrium). I legemidler brukes den som en proteasehemmere, dvs. den hemmer peptidaser (tidligere kalt proteaser) og forhindrer dermed nedbrytning av proteiner. Cilastatin hemmer enzymet dehydropeptidase-I. Inhiberingen er konkurransedyktig og reversibel, noe som betyr at cilastatin konkurrerer med dehydropeptidase-I om å oppta de samme reseptorene. Etter at cilastatin er avsluttet, blir inhiberingen reversert fordi enzymet igjen kan okkupere reseptorene.

Farmakologisk virkning

Cilastatin brukes som en pulver for å tilberede en infusjonsvæske. Av dette kan det trekkes at søknaden alltid er intravenøs. Når det gjelder farmakokinetikk, er medisinens plasmahalveringstid i gjennomsnitt en time. Cilastatin administreres i form av saltcilastatin natrium. De Virkningsmekanismen av cilastatin er hemming av dehydropeptidase-I, et nyreenzym som er ansvarlig for metabolisering imipenem. Det er, med samtidig administrasjon, konkurransedyktig hemming, noe som betyr at cilastatin opptar de samme reseptorene som nyreenzymet og 'kjemper' med det for å okkupere reseptorene. Dehydropeptidase-I inhiberes således i sin aktivitet eller forhindres fra å være aktiv. Dette er den ønskede effekten av legemidlet, da metabolisering av imipenem er forsinket av denne prosessen. Forsinket metabolisering resulterer i høyere konsentrasjoner og lengre virkningstid av imipenem. Imipenem hydrolyseres i nyre, som betyr at den brytes ned ved å legge til en Vann molekyl. Denne metaboliseringen av imipenem, som er forsinket av cilastatin, produserer inaktive nefrotoksiske metabolitter. I dyreforsøk ble cilastatin vist å redusere nefrotoksisitet.

Medisinsk anvendelse og bruk

Cilastatin brukes i fast kombinasjon sammen med imipenem, an antibiotika fra gruppen ß-lactam antibiotila. Dens rolle er å forhindre rask metabolisme av imipenem. Dette er nødvendig for å oppnå en tilstrekkelig høy konsentrasjon av antibiotika for ønsket terapeutisk effekt. Videre viste dyreforsøk en reduksjon i den nefrotoksiske effekten av imipenem når den ble brukt i kombinasjon med cilastatin. Cilastatin i seg selv har ikke en antibakteriell effekt. Det påvirker ikke den antibakterielle effekten av imipenem; det forhindrer bare rask metabolisme av imipenem, noe som øker dets konsentrasjon i plasma. Kjemisk representerer cilastatin et derivat av den naturlige aminosyren (R) -cystein. Imipenem, antibiotika administrert sammen med cilastatin, har en bakteriedrepende effekt via hemming av celleveggsyntese av bakterie. Det er stabilitet mot bakterielle beta-laktamaser. Imipenem er et bredspektret antibiotikum som dekker aerobt og anaerobt, gram-positivt og gram-negativt bakterie. Det brukes som et reserveantibiotikum for behandling av livstruende bakterieinfeksjoner. Blandede infeksjoner er også blant indikasjonene for imipenem. Ovennevnte indikasjoner resulterer i en streng indikasjon for bruk av kombinasjonen imipenem / cilastatin. Imipenem administreres alltid i kombinasjon med cilastatin av denne grunn.

Risiko og bivirkninger

Bivirkninger og risikoer som kan være forårsaket av cilastatin inkluderer overfølsomhet med lokal vevsindurasjon og smerte; allergiske reaksjoner som lokale hud irritasjon, rødhet, utslett, kløe, urtikaria (utslett); blod telle endringer som trombocytose eller eosinofili; og forbigående leveren dysfunksjon. Kontraindikasjoner mot cilastatin eller kombinasjonen av cilastatin med imipenem inkluderer overfølsomhet overfor cilastatin, overfølsomhet overfor imipenem eller annen beta-laktamase antibiotika, og nedsatt nyrefunksjon hos barn. I tillegg bør stoffet ikke brukes under graviditet eller amming. Bruk hos små barn er også kontraindisert.