Depresjon etter et separasjon

Introduksjon

For mange mennesker er separasjon fra en partner et stort brudd i deres følelsesmessige velvære. Spesielt etter langvarige forhold er separasjon en spesielt stressende situasjon. Tristhet er en normal reaksjon på en slik hendelse, men hvor er grensen mellom tristhet og depresjon? Når skal jeg begynne å lete etter hjelp og hvor kan jeg få den? Alle disse spørsmålene blir besvart i den følgende artikkelen.

Hvordan kan jeg innse at jeg lider av depresjon etter en separasjon og ikke bare av "normal" separasjons smerte?

Ofte overgangen mellom smerte av separasjon og depresjon er flytende, noe som gjør det vanskelig å diagnostisere depresjon. Tidskomponenten er spesielt viktig i denne sammenhengen. Klinisk depresjon blir bare referert til som klinisk depresjon hvis den følelsesmessige plagen varer i minst to uker.

Det klassiske smerte av separasjon har vanligvis i stor grad avtatt etter denne perioden. Det er diagnostiske kriterier for depresjon som er etablert av WHO (World Helse Organisasjon). Det skilles mellom hoved- og sekundærkriterier, som tas i betraktning for diagnosen.

Hovedkriteriene inkluderer deprimert humør Tap av kjøring Tap av interesse og gledesløshet Hvis minst to av disse hovedsymptomene vedvarer i minst to uker, anses dette som en indikasjon på en depressiv episode. I tillegg vurderer WHO følgende syv sekundære kriterier: redusert konsentrasjonsevne og oppmerksomhetsforstyrrelser redusert selvtillit mindreverdighet og skyld følelser av hjelpeløshet og håpløshet selvmordstanker eller handlinger søvnproblemer redusert appetitt Hvis minst to av de sekundære symptomene eksisterer i tillegg til to hovedsymptomer i minst to uker, blir dette referert til som mild depresjon. Hvis tre hovedsymptomer og minst fem sekundære kriterier er til stede, kan det stilles en diagnose av alvorlig depresjon, som i prinsippet er en indikasjon for innelig behandling.

Det er ofte vanskelig for den berørte å skille om symptomene er sanne eller ikke. Dette skyldes det faktum at personer med en depresjon har en forstyrret selvoppfatning og derfor ikke kan stille en pålitelig selvdiagnose. Av denne grunn er det spesielt viktig å konsultere fastlegen eller poliklinikken psykiater hvis det er mistanke om en depressiv sykdom. - Deprimert humør

• AVOLITION
• Tap av interesse og glede
• Redusert konsentrasjonsevne og oppmerksomhetsforstyrrelser
• Senket selvtillit
• Følelser av mindreverdighet og skyldfølelse
• Hjelpesløshet og håpløshet
• Selvmordstanker eller handlinger
• Søvnløshet
• redusert appetitt

Hvilke medfølgende symptomer kan oppstå?

I tillegg til de ovennevnte symptomene, som hovedsakelig er relatert til psyken, kan det være fysiske symptomer, men disse er forårsaket av depresjonen. Depressive pasienter kan reagere med både økt og redusert matinntak. Dette resulterer enten i vektøkning eller vekttap.

I tillegg rapporterer pasienter ofte forstyrret søvn. Det skilles mellom vanskeligheter med å sovne og vanskeligheter med å sove gjennom. Personer med depresjon har problemer med å sovne og våkner tidlig neste morgen, så de føler seg sjelden godt uthvilt.

I tillegg kan et depressivt humør føre til uregelmessigheter i avføring og vannlating. Både forstoppelse og diaré er mulig. For ikke å undervurderes er også tapet av seksuell interesse eller seksuell funksjon, noe som føles å være spesielt bekymringsfull, spesielt av menn.

Tap av stasjon er en av de viktigste symptomer på depresjon og forekommer derfor ofte hos berørte pasienter. Generelt er sløvhet manglende evne til å motivere seg selv til å utføre forskjellige aktiviteter. Hos alvorlig deprimerte personer går dette så langt at de noen ganger ikke lenger er i stand til å takle hverdagen og for eksempel ikke lenger er i stand til å skaffe seg tilstrekkelig mat eller følge personlig hygiene.

Tretthet hos deprimerte pasienter skyldes ofte forstyrret søvn. På den ene siden synes pasientene det er vanskelig å sovne, og på den andre siden lider de av tidlig våkne. Dette betyr å våkne mer enn to timer tidlig før den vanlige tiden for å stå opp.

Begge disse faktorene fører til at pasienter får for lite søvn og derfor ikke føler seg tilstrekkelig uthvilt om morgenen. Som et resultat kommer pasienter raskt inn i en ond sirkel, ettersom de nå bruker mye tid i sengen om dagen for å kompensere for mangel på søvn om natten. Dette fører både til en forstyrret dag-natt-rytme, som igjen forverrer nattesøvnen, og til økende sosial isolasjon.

Deprimert humør og tristhet er kjernen symptomer på depresjon. De berørte synes det er vanskelig å forstå positive tanker og dermed miste seg i sin tristhet. Ofte dreier pasientens tanker seg bare om negative følelser, og de pleier å gruble. Dårlig humør oppleves av pasientene som veldig ubehagelig og representerer dermed den største delen av lidelsen.