Depresjoner
Den såkalte Søvnmangel eller våken terapi refererer til kontrollert reduksjon av nattesøvn i terapeutiske omgivelser under medisinsk tilsyn, f.eks. under et døgnopphold på sykehus. Det kan brukes til å behandle depresjon, men er ikke en uavhengig form for terapi. Den skal brukes sammen med psykoterapi og medikamentell terapi.
En spesiell svakhet er den høye arbeidsmengden for sykepleierne. Videre brukes det som et ekstra terapialternativ når det er en depresjon som alle andre behandlingsmåter er oppbrukt for, eller når virkningen av antidepressiva har redusert. Videre kan den brukes til å bestemme forskjellen mellom depressiv pseudodementia og faktisk demens.
Depressive mennesker blir ofte ikke engang slitne under omstendigheter der andre, sunne mennesker sovner. Deres hjerne is rennende i full fart, og de kan føle seg kjedelige og slitne, men det er de ikke. En studie som sammenligner hjerne bølger av deprimerte, sunne og maniske mennesker konkluderte med at personer med sterkt økt drivkraft sovner raskere i et kjedelig eller lite attraktivt miljø, mens depressive har vanskeligheter med å finne søvn.
Våken terapi forstyrrer forstyrrede søvnrytmer, og i beste fall blir søvnreguleringen gunstig påvirket. Det er også bevis for at spesielt søvnsykluser om morgenen kan øke depresjon. Pasientene holdes våken i grupper og distraheres av aktiviteter.
Enten hele natten, eller hvis det er en delvis (dvs. delvis) Søvnmangel, søvn forkortes tidlig om morgenen. Imidlertid er den positive effekten av Søvnmangel varer vanligvis bare en dag, noe som er en ulempe fordi du ikke kan gå uten søvn over lengre tid uten negative konsekvenser som kan være verre enn depresjon. Ved å flytte sovefasene kan man imidlertid motvirke dette og opprettholde den positive effekten. En feiljustering av søvnfasene foregår tidsmessig sett fremover, da som nevnt ovenfor, særlig søvndelene om morgenen, kan styrke depresjonssymptomene.
Pasienten går dagen etter søvnmangel derfor tidligere i sengen og stiger etter tilstrekkelig søvnmengde også igjen i tidligere tider. Denne prosessen gjentas og forskyves lenger og lenger tilbake i tid (dvs. at du legger deg senere og senere) til pasienten er tilbake til sin normale sovetid. Bivirkninger av søvnmangelsterapi kan være maniske tilstander, en økning i symptomer eller en økning i stasjonen. Spesielt i sistnevnte tilfelle anbefales forsiktighet da dette kan øke risikoen for selvmord.
