Diabetes hos barn

Definisjon

I tillegg til de mye mer vanlige diabetes mellitus “type 2” (også kjent som diabetes av alderdom eller velstand), er det også en annen form for diabetes mellitus, som vanligvis blir diagnostisert tidlig barndom. Vi snakker om diabetes mellitus “type 1” (også kjent som juvenil diabetes, Dm1). I Dm1, en reaksjon av immunsystem (autoimmun reaksjon) mot kroppens egen insulin-producerende celler (såkalte beta-celler i holmene i Langerhans) i bukspyttkjertelen fører til ødeleggelse.

Insulin er et endogent messenger-stoff som styrer blod sukker. Så snart ca. 80% av disse insulin-produserende celler ødelegges, kroppen mister funksjonen til selvregulering blod sukker nivåer og blodsukker stiger ukontrollert etter et måltid. Dette kan få vidtrekkende konsekvenser for den berørte.

Årsaker

Diabetes type 1 er oftest basert på en autoimmun årsak. Dette refererer til en egen reaksjon immunsystem som er rettet mot sine egne kroppsceller. Denne reaksjonen finner sted i bukspyttkjertelen.

Det er her Langerhans holmer ligger. Disse inneholder blant annet de såkalte betacellene. Betaceller er insulinproduserende celler.

Hvis de blir ødelagt, fører dette til en absolutt mangel på insulin. Dermed produseres ikke noe insulin i det hele tatt eller bare i utilstrekkelige mengder. Kroppen mister dermed funksjonen til å effektivt senke blod sukker nivå, spesielt etter et måltid.

Denne reaksjonen kan forekomme idiopatisk, dvs. uten noen vesentlig grunn. Likevel har forskere funnet ut at omtrent 90% av Dm1-berørte barn har en såkalt HLA-forening. Dette er visse gener som arves og resulterer i økt risiko for å utvikle diabetes.

Hvis foreldrene blir berørt, kan en spesiell menneskelig genetisk test brukes for å bestemme sannsynligheten for risikoen for gjentakelse når man prøver å få barn. I tillegg til de ovennevnte årsakene, blir det ofte funnet at det er assosiasjoner med andre autoimmune sykdommer. Dette betyr at hvis barnet også er syk med andre autoimmune sykdommer (f.eks Addisons sykdom, type A gastritt, Hashimoto tyreoiditt, cøliaki), øker risikoen for å utvikle diabetes.

Diagnose

Flere undersøkelsesmetoder er egnet for diagnose. Det tryggeste og også enkleste er undersøkelsen av sukkeret i selve blodet. Det er ikke alltid nødvendig å ta en venøs blodprøve.

Vanligvis en liten dråpe fra finger er tilstrekkelig. Hvis det er en velbegrunnet mistanke om tilstedeværelse av diabetes, er det flere muligheter. For det første det langsiktige blodsukker kan måles (HbA1c-verdi).

En annen ofte brukt metode er bestemmelsen av fasten blodsukker nivå. Hvis den fasten blodsukkerverdien er> 126 mg / dl, diagnostiseres diabetes som bekreftet. Selv om sporadisk blodsukkernivå er> 200 mg / dl og typiske symptomer er til stede, anses diabetes å være bekreftet. I tillegg kan en oral glukostoleransetest (oGTT) utføres. Legen din vil diskutere med deg hvilken metode som passer for deg.