Diagnose
Siden granulomer er observert i mange sykdommer, er diagnosen ikke alltid lett å stille. Granulomer i huden, f.eks granulomer anulare eller fremmedlegemer, skal skilles fra disse. De kan ofte identifiseres av legen din med "blikkdiagnose" og krever sjelden ytterligere diagnostiske midler.
Når det gjelder granulomer fra Indre organerimidlertid tas ytterligere skritt ofte for å avklare diagnosen. Det første trinnet mot en diagnose er å intervjue pasienten. Ved å beskrive tidligere symptomer kan legen gjøre første antakelser.
For eksempel kan utseendet til en "nodule" i et nytt kirurgisk arr være banebrytende. I løpet av den påfølgende fysisk undersøkelse, den generelle tilstand av pasienten blir registrert. Hvis for eksempel en granulomer av lunge mistenkes, er stetoskopet vant til høre på orgelet.
I tillegg til det fysisk undersøkelse, ofte utføres en avbildning av det berørte organet. Med Røntgen, MRT- eller CT-undersøkelser, kan eksisterende granulomer vanligvis oppdages. Endelig sikkerhet kan imidlertid bare oppnås ved å undersøke vevsprøver under mikroskopet.
Karakteristiske tegn på a granulomer kan tydelig gjenkjennes, klassifiseres og tilordnes den tilsvarende sykdommen. Selvforklarende, det er ingen ensartet terapi for granulom. Den er rettet mot den underliggende sykdommen og kan i prinsippet ha hvilken som helst form.
Kirurgiske prosedyrer så vel som medikamentell terapi er viktige søyler. Noen granulomer, spesielt “hudknuter”, representerer ofte bare et estetisk problem og trenger ikke behandling i seg selv. Hvis de berørte imidlertid lider av hudens utseende, kan terapi også gis her.
Kald terapi, også kjent som "kyroterapi", kan for eksempel gi anulær lindring for granulomer. Ulike salver, som preparater som inneholder kortison, brukes også. Andre granulomer, som B.
store fremmedlegemer i det tidligere kirurgiske området, kan gjøre en ny kirurgisk inngrep uunnværlig. Tuberkulose granulomer av lungederimot, må behandles med en streng, komplisert og noen ganger veldig langvarig antibiotikabehandling. Selv den første mistanken om den til tider svært smittsomme sykdommen er nok til å starte behandlingen!
