Diagnose ved hjelp av avbildningsteknikker Osteochondrosis dissecans

Diagnose ved bildebehandlingsteknikker

Sonografi (ultralyd) er en lett tilgjengelig og egnet metode for å oppdage kneledd effusjon. Avhengig av posisjonen til en fri leddlegeme, kan dette også oppdages. Røntgenstråler kan oppdage avanserte osteokondrose dissekans.

Standard ap (fra forsiden) og laterale røntgenstråler er vanligvis tilstrekkelig. Tunnelbildet ifølge Frik er også nyttig. De typiske endringene er oftest funnet i den laterale delen av det indre lår rull (lårbenkondyl).

De røntgen gir ikke bevis på de tidlige stadiene med begynnelsen av bendød. De første tegnene er en oval beinlysning (mørk flekk) på det beskrevne stedet, som senere er begrenset av en hvitaktig kant (sklerotisk sone). Det resulterende dissosieringen kan til slutt løsne seg fra kompositten som helhet eller i flere små deler.

Dette kan gjenkjennes av bevisene på frie leddlegemer og en hul i kneledd bein. Med MR (magnetisk resonansavbildning) for den respektive regionen (f.eks. MR av kneet, MR av ankel eller MR i albuen, etc.) en tidlig diagnose av osteokondrose dissecans er mulig.

Utelukkelse av nesten alle andre mulige sykdommer er også viktig for diagnosen. Stedet for bendød kan bestemmes av MR, samt ernæringssituasjonen til dissekaten. Ernæringssituasjonen til det dissekerte beinet kan også brukes til å forutsi i hvilken grad avvisning av det dissekerte beinet skal fryktes.

Det er imidlertid ikke mulig å bestemme den eksakte tiden for avvisning av MR. Plater som allerede er avvist, kan oppdages pålitelig av MR. Den mest presise undersøkelsen er imidlertid mulig med en kneledd endoskopi (artroskopi) hvis kneleddet er berørt.

Hvis en annen ledd er til stede, kan den artroskopieres på riktig måte (f.eks ankel ledd). Fordelen med artroskopi er at stabiliteten til OD-regionen kan kontrolleres pålitelig med en taktil krok (løs OD-region, veldig forstørret) og det kan sees om den bruske overflatestrukturen fremdeles er intakt, eller om den allerede er skadet. I samme økt kan passende kirurgiske terapitiltak utføres.