Diagnostikk
Diagnose av sakral brudd inkluderer en komplett anamnese, som gir informasjon om skademekanismen og eksisterende symptomer. Denne informasjonen er ofte tilstrekkelig for å komme til riktig diagnose. Til tross for dette, så vel en klinisk undersøkelse som en røntgen av bekkenet i to plan (bekkenoversikt og skrå bekkenrøntgen) bør alltid utføres for å bekrefte diagnosen.
I tillegg kan CT (computertomografi) også utføres for å bedre lokalisere brudd og oppdage eventuelle samtidige skader. Under den kliniske undersøkelsen er det spesielt viktig å være oppmerksom på mulige motoriske eller sensoriske underskudd, samt å bestemme vaskulær status (palpasjon av pulser i ben og føtter!). På denne måten kan mulige vaskulære og nerveskader oppdages tidlig og alvorlige konsekvenser unngås.
Terapi
En ikke-forskjøvet, dvs. ikke-løsrevet sakral brudd kan i de fleste tilfeller behandles konservativt, dvs. uten kirurgi. I dette tilfellet opprettholdes sengeleie i første omgang i 3-4 uker, etterfulgt av en gradvis økning i vektbæring med krykker.
For å unngå sekundære forvridninger (glidning av brøkene), bør det utføres regelmessige oppfølgingsundersøkelser. Kirurgisk stabilisering bør alltid utføres i tilfeller av alvorlige brudd (dvs. de som involverer vaskulære eller nerveskader), ustabile eller forskjøvede brudd på sacrum. Kirurgisk stabilisering oppnås vanligvis ved hjelp av plateosteosyntese eller skruefiksering.
Sakrale brudd rehabiliteres bare kirurgisk i tilfelle av en forskjøvet eller ustabil brudd, mens enkle og ikke-løsrevne brudd kan behandles konservativt (ikke-kirurgisk). Forskjellige osteosynteser er tilgjengelige for kirurgisk behandling. Disse inkluderer implantater med stabil vinkel, osteosynteser av plate og skruer.
Avhengig av bruddet, må den nedre delen av ryggraden eller bekkenet også behandles med osteosyntesematerialet under operasjonen. Stabiliseringen av den bakre bekkenringen er spesielt viktig, noe som muliggjør tidlig mobilisering og funksjonalitet. I tillegg bør kirurgisk dekompresjon, dvs. lindring av nerve- og vaskulære strukturer, utføres om nødvendig.
Fysioterapi spiller en rolle i både konservativ og kirurgisk behandling av sakrale brudd. Fysioterapi sørger for at pasientenes mobilitet opprettholdes under kontrollerte forhold til tross for immobilisering og beskyttelse. Ved hjelp av fysioterapeuter lærer pasientene også hvordan man bruker krykker riktig for å avsløre sacrum til bare en delvis belastning i begynnelsen. I tillegg trener fysioterapeuten musklene, siden det muskulære apparatet i hofter og ben ofte har gått tilbake betydelig på grunn av sengestøtte og hvile.
