Subdural hematom

Subdural hematom (SDH) (synonymer: subduralt hematom; akutt ikke-traumatisk subdural blødning; akutt ikke-traumatisk subdural blødning; akutt subduralt hematom; kronisk subduralt hematom; duralt blødning; duralt hematom; ikketraumatisk; ikketraumatisk subdural blødning; subdural subdural hemorrhage; subdural subdural hemorrhage; subdural subdural hemorrhage hage; subtentorial blødning; subtentorial blødning; subdural hematom; traumatisk subdural hematom; traumatisk subdural blødning; traumatisk subdural blødning; ICD-10 S06. 5: Traumatisk subdural blødning; ICD-10 S06.5: Traumatisk subdural blødning; ICD-10 subdural blødning; : Subdural blødning (ikke-traumatisk)) bløder inn i det subdurale rommet i skull (mellom dura mater (hard hjernehinnene) og arachnoid mater (spindelvevsmembran; midtre hjernehinner)) eller, enklere, mellom to hjernehinner som omgir hjerne.

Subdural hematom tilhører intrakraniell blødning (hjerneblødning Inne i skull) og, som epidural hematom og hjernehinneblødning (SAB), er en ekstracerebral blødning (utenfor skull; i området til hjernehinnene/ hjernehinner) og bør derfor skilles fra intracerebral blødning (ICB; hjerne blødning).

Følgende former skiller seg ut:

  • Akutt subdural hematom (aSDH).
    • Etter alvorlig traumatisk hjerneskade (TBI) med hjernekontusjoner (cerebrale kontusjoner).
    • Blødning utvikler seg innen noen få timer; intrakranielt trykk øker
    • Er ledsaget av tap av bevissthet
  • Kronisk subduralt hematom (cSDH) (>to ukers intervall fra traume).
    • Spesielt rammet er eldre pasienter og alkoholikere etter mindre traumer (mindre traumer) med liten blødning og pasienter som tar antikoagulantia (antikoagulantia).
    • Symptomer utvikles over uker
    • Ofte husker ikke pasienter en årsakshendelse.

Traumatisk subduralt hematom finnes hos 10-20 % av alle traumatiske hjerne skader (TBI).

I ca 20 % av tilfellene kan en annen type hematom som f.eks hjernehinneblødning eller intracerebral blødning (ICB) er tilstede i tillegg til subdural hematom.

Maksimal forekomst: mellom 70 og 79 år øker risikoen for subduralt hematom 5 ganger.

Forekomsten (hyppigheten av nye tilfeller) for kronisk subduralt hematom er omtrent 5 tilfeller per 100,000 XNUMX personer per år (i vestlige land).

Forløp og prognose: Prognosen for et subduralt hematom avhenger av størrelsen på hematomet samt symptomene. Hvis hematomet gjenkjennes og behandles i tide, er prognosen god. En akutt subdural blødning er en nødsituasjon – det er livsfare! For å avlaste hjernen må kraniotomi (kirurgisk åpning av beinhodeskallen) med åpning av dura mater og hematomevakuering (clearing of hematoma) utføres så raskt som mulig. Dette er den eneste måten å forhindre en økning i intrakranielt trykk og livstruende skade på hjernen. Kroniske subdurale blødninger opereres også vanligvis, bare her er tidsvinduet større. Dersom et kronisk subduralt hematom ikke gir noen symptomer, kan behandlingen i utgangspunktet avventes. Blødningen må imidlertid overvåkes med vanlige CT-skanninger. Det er til og med mulig for små kroniske subdurale hematomer å regressere spontant.

Dødeligheten (dødelighet basert på det totale antallet personer med sykdommen) av akutt subduralt hematom varierer fra 30 % til 80 %.