Egalitær stil | Utdanningsstiler

Egalitær stil

I den egalitære utdanningsstilen er det hierarkiske forholdet ganske forskjellig fra stilene beskrevet ovenfor. Her er det grunnleggende prinsippet likhet. Lærerne og barna er på samme nivå.

Gjennom fullstendig likestilling blir alle avgjørelser tatt sammen. Barnet har alltid rett til å uttrykke sin mening, og dette må tas i betraktning når det tar avgjørelser. Barn her har imidlertid ikke bare de samme rettighetene som foreldrene eller lærerne, men også de samme pliktene, for eksempel husholdningsoppgaver.

I hverdagen kan en egalitær oppvekststil føre til problemer fordi enhver beslutning blir diskutert med barnet. Dette kan koste mye tid og nerver. Hvis faren må være i tide for å jobbe om morgenen og barnet bestemmer seg for ikke å gå på skolen, oppstår det uunngåelig en konflikt.

I praksis fører konflikter av denne typen ofte til svikt i en egalitær utdannelsesstil. Fordelene med en egalitær oppdragelse er at barnet lærer å artikulere og diskutere objektivt. Foreldrene holder kontakten med barna sine, noe som kan utdype forholdet.

Likevel er denne stilen svært kontroversiell. Det forutsetter at barna er modne nok og ansvarlige. En egalitær foreldrestil krever mye tid og tålmodighet for å utvikle barnet.

Laissez-faire stil

Laissez-faire utdanningsstil avviser alle grenser og regler. Her settes spørsmålstegn ved utdanningskonseptet og barna skal i prinsippet gjøre ting enkle. Det er en passiv oppvekststil der foreldre lar barna handle i henhold til deres vilje og i prinsippet bare gripe inn når det er nødvendig for å beskytte barnet mot farene ved skade.

Det er ingen disipliner eller regler, men også mindre ros og skyld. I samfunnet er denne stilen kontroversiell, for ifølge forskere er det mange ulemper. Barna lærer ingen grenser, oppfører seg ofte respektløst og er ikke i stand til å innrømme misbruk.

Barna mangler orientering og samtidig mangler anerkjennelse og bekreftelse. Noen barn får vanskeligheter med å være hensynsfulle, fordi de aldri har lært det. Ofte føler barna seg alene fordi foreldrene er for passive som viktige omsorgspersoner. En laissez-faire-stil kan føre til at barn utvikler store vanskeligheter som voksne.