Negating Style | Utdanningsstiler

Negerer stil

Å negere betyr å anse en ting som ikke eksisterer eller å benekte den. En negerende utdannelsesstil kalles også forsømmelsesstil. Årsaken til dette er at foreldre bevisst ikke tar noen del i oppdragelsen til barna sine.

Foreldrene er likegyldige og uinteresserte overfor barnet og overlater det til seg selv. Negativt oppdragede barn kjenner ikke støtte i utviklingen. Forsømmelse forårsaker ofte alvorlig fysisk og psykisk skade på barna.

Barna er alene og har problemer i sitt sosiale miljø, i barnehage og på skolen. De opplever verken støtte og sikkerhet eller regler eller grenser. Dessverre, i praksis, er en forsømmelig foreldrestil ofte forbundet med fysisk vold i familien.

Ulempene med denne stilen er enorme. Barna kan lide av mangel på ernæring og hygiene, har store vanskeligheter med å binde seg og utvikler ofte ingen selvtillit. De er iøynefallende for sin iøynefallende sosiale oppførsel og viser alvorlige underskudd på skolen. I voksen alder lider de spesielt av følelsesmessig utilgjengelighet og er utsatt for narkotika- og alkoholmisbruk. De synes ofte det er vanskelig å passe inn i det sosiale livet og å passe inn i hierarkier.

Sammenligning av fordeler og ulemper

Den autokratiske utdanningsstilen er basert på lydighet og total aksept. Barna gjør det foreldrene sier og stiller ikke spørsmål ved reglene. En fordel er at barna kan bosette seg godt i hierarkier senere i yrkeslivet.

Ulempene oppveier imidlertid dette. Barn som blir oppdraget autokratisk, utvikler sjelden kreativitet eller initiativ. De er vant til å gjøre det de får beskjed om.

Barn utvikler ofte mindreverdighetskomplekser. De har mindre selvtillit enn andre barn og har ofte en tendens til å redusere usikkerheten deres gjennom aggressiv atferd. På skolen har disse barna for eksempel en tendens til å gå etter de svakere fordi de ikke vet noen annen måte og ikke vet hvordan for å uttrykke sine følelser. Med den autoritære utdanningsstilen er det et kjølig klima mellom læreren og barnet.

Læreren er upersonlig og bestemmer alene om alt. Det begrenser barna i deres oppførsel og gjør dem avhengige av læreren. En stor ulempe er at barnets spontanitet og kreativitet neppe eller overhodet oppmuntres.

I grupper viser barn som blir oppdraget på en autoritær måte ofte aggressiv og undertrykkende oppførsel overfor andre barn. Derimot er den demokratiske oppvekststilen veldig motsatt. Lærere og barn tar avgjørelser sammen, og barna oppfordres til å handle uavhengig og løse problemer uavhengig.

I den demokratiske utdanningsstilen roser og kritiserer læreren barna på en saklig og konstruktiv måte, slik at det utvikles en høy grad av kreativitet og konstruktivitet hos barna. Barna har relativt bedre muligheter til å utvikle karakter og autonomi. Den egalitære utdannelsesstilen er svært kontroversiell.

Store fordeler med den egalitære stilen er at barna blir uavhengige, lærer å formulere sine behov kreativt og i tidlig alder, og lærer å diskutere dem objektivt. Foreldre er nær barnet i denne utdannelsen, noe som kan føre til en dyp forbindelse mellom foreldre og barn. Imidlertid krever en egalitær utdannelsesstil mye tid og tålmodighet hvis den skal implementeres konsekvent til beste for barnet.

Hvis et barn bestemmer seg for ikke å gå til tannlegen eller ikke har lyst til å gå på skolen pga tannverk, foreldre må ofte diskutere lenge for å overbevise barnet om fordelene med visse ting. Dette kan være veldig utmattende og foreldrene må være tålmodige slik at visse avgjørelser fra barnet ikke skader barnet selv. Imidlertid mislykkes den egalitære stilen ofte i praksis.

Laissez-faire foreldrestil er også veldig kontroversiell. Her får barna gjøre som de vil, og foreldrene griper inn hvis det er til beste for barnet. Denne stilen passer for barn som er ansvarlige og stiller spørsmål ved ting i en tidlig alder.

Foreldrenes passive oppførsel kan føre til at barn ikke gjør det læring mange ting, som grenser, respektfull oppførsel og omtanke. Barn som har problemer med å orientere seg, er nesten tapt i laissez-faire-stilen og føler seg ofte ensomme. Den mest kritiske utdanningsstilen er negereringsstilen der barna blir neglisjert.

Barna er avhengige av seg selv og lærer ikke viktige aspekter i utviklingen, som regler, grenser og respektfull samhandling med medmennesker. Barna mangler ofte selvtillit og har vanskeligheter med å tilpasse seg på skolen og i sitt sosiale miljø, slik at de ofte skiller seg ut gjennom skolens underskudd og aggressiv oppførsel. Barn som vokser opp med en negativ oppvekststil, viser store vanskeligheter i voksen alder for å passe inn i samfunnet og arbeidslivet. En negerende stil kan føre til utvikling av alvorlige psykologiske og fysiske problemer. En negerende, forsømmelig pedagogisk stil skal på ingen måte brukes bevisst.