Excitasjonslinje
For at informasjonen skal spre seg langs nervecelle og overføres over lange avstander, må aksjonspotensialer genereres langs nerven igjen og igjen. Det kan skilles mellom to former for eksitasjonsledning: I saltledning er deler av nerven så godt isolert i vanlige seksjoner at eksitasjonen kan "hoppe over" fra et ikke-isolert område til det neste. Disse helt isolerte områdene kalles internoder.
De korte, ikke-isolerte områdene i mellom kalles Ranvier-lacing rings og inneholder et stort antall ionekanaler, slik at en ny handlingspotensial blir generert her hver gang, som deretter kan hoppe over igjen til neste snørering. Dermed må mye mindre handlingspotensialer utløses enn i tilfelle kontinuerlig eksitasjonsledning, der potensialer må utløses igjen og igjen langs hele nerven ved tett tilstøtende seksjoner. Derfor er saltutviklingsledningen med ca. 100 m / s mye raskere enn den kontinuerlige eksitasjonsledningen med ca. 1 m / s.
Det foregår bare på isolerte nevroner, isolasjonen er sikret av myelin, som er viklet rundt nervecelle. Patologisk demyelinisering, som i multippel sklerose (MS), fører til en betydelig bremsing av nerveledning med delvis tap av nervefunksjon. I MS er disse for eksempel:
- Saltatoric og
- Kontinuerlig eksitasjonsledning.
- Synsforstyrrelser,
- Følelsesmessige lidelser og
- Muskel lammelse.
Slik at informasjonen kan overføres fra en celle til en annen, såkalt synapser er nødvendige.
De imponerer som en stempelformet bule ved nerveender. Hver nervecelle har ikke bare en men mange synapser og derfor stort sett også mange forbindelser til andre celler. Mellom synapsen til det første nevronet (presynaps, før - før) og det andre nevronet (etterpå) ligger synaptisk kløft. Når eksitasjonen, som videreføres gjennom generasjonen av handlingspotensial, ankommer presynaps, kalsium ionekanaler åpnes av ladningsendringen ved membranen, slik at positivt ladet kalsium strømmer inn i presynapasen og membranpotensialet blir mer positivt.
Gjennom komplekse molekylære prosesser, er kalsium tilstrømning sørger for at prefabrikkerte vesikler fra celleinnvendig når membranen, smelter sammen med membranen og frigjør innholdet i synaptisk kløft. Disse vesiklene inneholder nevrotransmittere som acetylkolin. Disse når membranen til post-synapser via synaptisk kløft, hvor de binder seg til reseptorer som er spesifikke for dem.
Denne bindingen kan utløse forskjellige signalveier.
- På den ene siden kan ionekanaler åpnes igjen, noe som sørger for tilstrømning eller utstrømning av ioner. Enten gjør målcellens membran mer negativt ladet (hyperpolarisering) og dermed mindre opphisselig, eller den blir mer positivt ladet (depolarisering) og dermed mer opphisselig, slik at når en terskelverdi er nådd, handlingspotensial utløses, som deretter føres videre langs nervecellen.
- På den annen side kan informasjon også overføres uten ionekanaler, nemlig i form av små molekyler som tjener som budbringere (andre messenger).
