Formatio Reticularis: Struktur, funksjon og sykdommer

Formatio reticularis danner en nervepleksus hos mennesket hjerne som består av både grå og hvit substans (substantia alba og substantia grisea) og krysser hele hjernestamme. Det strekker seg til ryggmarg og består av omfattende, diffust koblede nevronnettverk. Formatio reticularis styrer blant annet våken og sovende tilstander, de vitale sirkulasjons- og luftveissentrene, oppkast sentrum og store deler av motorsystemet.

Hva er formatio reticularis?

Formatio reticularis er et nettverk av forskjellige nevroner som strekker seg fra hjernestamme til ryggmarg. Det latinske ordet formatio reticularis er sammensatt av begrepene formatio (= shaping eller formasjon) og reticulum (= lite nettverk). På tysk er det trivielle navnet Hirnnetz (hjerne nettverk) brukes også noen ganger. Begrepet retikulær dannelse er også ofte brukt. Nevrononettverket består av hvitt og grått materiale (substantia alba og substantia grisea). Retikulær formasjon behandler informasjon fra alle motoriske og sensoriske kjerner i hjerne. Det er hjemmet til sirkulasjons- og respiratoriske sentre og er involvert i søvn- og våkenhetskontroll. Deler av medisinsk litteratur definerer formatio reticularis negativt på grunn av dens sterke sammenkobling. Følgelig inkluderer den alle fiberkanaler og nevroner i hjernestamme som ikke tydelig tjener motoriske eller sensoriske funksjoner. Forutsetningen bør imidlertid være at fiberkanaler eller nevroner er lokalisert i mesencephalon, rhombencephalon eller myelencephalon (spesifikke underregioner i hjernen). Fordelen med denne negative definisjonen er at den eliminerer den ofte vanskelige avgrensningen av de enkelte underregionene i retikulær formasjon.

Anatomi og struktur

Formiat reticularis kan deles inn i tre hovedkjernegrupper. Følgelig skilles det mellom

  • En median sone,
  • En sidesone og
  • En lateral tilstøtende mediesone

fornem. Median sonen består av smale celleplater kalt Raphne-kjerner. Denne sonen brukes til informasjonsbehandling. Her, informasjon fra andre områder av hjernen (f.eks det limbiske systemet eller frontal cortex) blir også mottatt og overført. Lateralsonen er hovedsakelig ansvarlig for motorutløp. Denne sonen består av små celler. I motsetning til dette består den lateralt tilstøtende mediesonen av relativt store celler. Herfra overføres informasjon og stoffer til thalamus og delvis til cortex (begge er hjerneområder). I tillegg er informasjon fra ryggmarg, lillehjernen, og sensoriske nervekjerner i hjernen ankommer mediasonene.

Funksjon og oppgaver

De forskjellige sonene i formatio reticularer direkte kroppens vitale funksjoner. For eksempel, oppkast og svelging kontrolleres herfra. Formatio reticularis er også involvert i mikturisjon. Begrepet mikturisjon brukes til å beskrive den fysiske prosessen med å tømme urinen blære. Det spesielle med hjernenettverket er at det kombinerer motoriske underfunksjoner til en helhetlig ledning (videresending og buntfunksjon). Her blir informasjon fra nesten alle deler av hjernen samlet, behandlet og til slutt videresendt. En stor del av informasjonen sendes til lillehjernen, hjernen og diencephalon. Dette er grunnen til at vi også snakker om hjernenettverket som "broen til diencephalon". Formatio reticularis styrer også bevissthet og differensiering mellom våkne og sovende tilstander. I litteraturen rapporteres det også om å være involvert i smerte kontroll. Også involvert er formatio reticularis i å kontrollere sirkulasjonssystemet (sirkulasjonssystem) samt påvirke luftveissenteret. Fordi hjernenettverket kobler sammen det limbiske systemet til kjernene i hypothalamus, det spiller også en rolle i fargeleggingen av sensoriske input. I tillegg er det involvert i dannelsen og kontrollen av menneskelige følelser.

Sykdommer

Post traumatisk stresset lidelse (PTSD eller, ifølge engelsk, “posttraumatisk stresslidelse” PTSD) forekommer ofte i forbindelse med formatio reticularis. Forstyrrelsen skyldes hendelser som er spesielt traumatiske og ekstremt vanskelige å behandle (f.eks. Kriger, naturkatastrofer, ulykker eller voldtekt). Medisinsk litteratur anslår at 2-7% av mennesker over hele verden vil bli berørt av PTSD en gang i løpet av livet. De stresset lidelse begrenser hverdagen til de berørte og kan bli kronisk hvis den ikke behandles ordentlig. Betimelig terapi er derfor viktig. De stresset lidelse følger alltid kronologisk etter en traumatisk situasjon. Imidlertid trenger det ikke å skje umiddelbart etterpå. PTSD kan også føre til merkbare symptomer mange år etter traumet. Dette er påtrengende, tilbakevendende minner fra den traumatiske hendelsen (kalt flashbacks). De kan oppstå under søvn i form av mareritt, men også om dagen. Minne hull er også mulig. Imidlertid er de alltid preget av stor frykt og en følelse av ekstrem hjelpeløshet. De berørte er derfor under massiv spenning. Forbindelsen mellom posttraumatiske stresslidelser og formatio reticularis forklares i litteraturen ved at stresslidelsene føre til permanente endringer i hjernenettverket. Slike endringer kan også være årsaken til søvnforstyrrelser fordi formaio reticularis er betydelig involvert i initiering av søvn eller kontroll av våkne og sovende tilstander. Spesielt PTSD har imidlertid blitt behandlet utelukkende psykologisk eller psykiatrisk. Hvorvidt terapi foregår på poliklinisk eller poliklinisk grunnlag avhenger av den konkrete manifestasjonen i det enkelte tilfelle. Dette avgjør også om medikamentell behandling er nødvendig.